Det var en mann ved navn Lasarus, fra Betania, landsbyen til Maria og hennes søster Marta, som var syk.

(Det var Maria som salvet Herren med olje og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror Lasarus som var syk.)

Derfor sendte søstrene bud til ham og sa: «Herre, han som du er glad i, er syk.»

Da Jesus hørte det, sa han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, slik at Guds Sønn kan bli æret gjennom den.»

Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

Da han hørte at Lasarus var syk, ble han der han var i to dager til.

Deretter sa han til disiplene: «La oss gå tilbake til Judea.»

Disiplene sa til ham: «Rabbi, jødene forsøkte nylig å steine deg, og så går du dit igjen?»

Jesus svarte: «Er ikke dagen tolv timer lang? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser lyset i denne verden.»

«Men den som vandrer om natten, snubler, for lyset er ikke i ham.»

Etter at han sa dette, tilførte han: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.»

Disiplene sa da til ham: «Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk.»

Jesus hadde imidlertid talt om hans død, men de trodde at han mente vanlig søvn.

Da fortalte Jesus dem rett ut: «Lasarus er død.»

«Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, slik at dere kan tro. La oss gå til ham.»

Tomas, som også kalles Didymus, sa da til de andre disiplene: «La oss også gå, så vi kan dø sammen med ham.»

Da Jesus kom, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.

Betania lå nær Jerusalem, omtrent femten stadier unna.

Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.

Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.

Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»

«Men selv nå vet jeg at hva du enn ber Gud om, vil Gud gi deg.»

Jesus sa til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»

Marta svarte: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.»

Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør.»

«Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Hun sa til ham: «Ja, Herre. Jeg har trodd at du er Kristus, Guds Sønn, han som kommer til verden.»

Etter at hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte hemmelig på sin søster Maria og sa: «Læreren er her og kaller på deg.»

Så snart Maria hørte dette, stod hun raskt opp og gikk til ham.

Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet hvor Marta hadde møtt ham.

Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.

Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»

Da Jesus så henne gråte, og også de jødene som var kommet sammen med henne gråte, ble han sterkt beveget i ånden og ble dypt rørt.

Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»

Jesus gråt.

Da sa jødene: «Se hvor glad han var i ham!»

Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene til den blinde mannen ha hindret at denne mannen døde?»

Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.

Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, han lukter allerede, for det er den fjerde dagen.»

Jesus sa til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»

Da tok de bort steinen. Jesus løftet øynene og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.»

«Jeg visste at du alltid hører meg, men jeg sa det for folkemengdens skyld som står omkring, for at de skal tro at du har sendt meg.»

Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»

Den døde kom ut, med hendene og føttene bundet med liksvøp og ansiktet innhyllet i en duk. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»

Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett hva Jesus gjorde, trodde på ham.

Men noen av dem gikk til fariseerne og fortalte dem hva Jesus hadde gjort.

Da samlet overprestene og fariseerne Rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn.»

«Hvis vi lar ham fortsette slik, vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.»

En av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: «Dere forstår ingenting.»

«Dere innser ikke at det er bedre for dere at én mann dør for folket enn at hele nasjonen går til grunne.»

Det sa han ikke av seg selv, men som yppersteprest det året profeterte han at Jesus skulle dø for nasjonen.

Og ikke bare for nasjonen, men også for å samle til ett de Guds barn som var spredt omkring.

Fra den dagen la de planer om å drepe ham.

Derfor gikk ikke Jesus lenger omkring åpenlyst blant jødene, men dro derfra til et område nær ørkenen, til en by som heter Efraim, og der oppholdt han seg med disiplene.

Jødenes påske nærmet seg, og mange dro opp til Jerusalem fra landet før påsken for å rense seg.

De lette etter Jesus, og mens de stod i tempelet, sa de til hverandre: «Hva tror dere? Kommer han ikke til høytiden?»

Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at hvis noen visste hvor han var, måtte de melde fra, så de kunne gripe ham.