Jesus kom derfor seks dager før påsken til Betania, der Lasarus, som hadde vært død, bodde. Jesus hadde reist ham opp fra de døde.

De gjorde et måltid for ham der, og Marta tjente. Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham.

Maria tok da en hel liter ekte, meget kostbar nardussalve og smurte Jesu føtter. Hun tørket føttene hans med håret sitt, og huset ble fylt av duften av salven.

En av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham, sa da,

Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?

Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen, og han pleide å ta det som ble lagt i den.

Da sa Jesus, La henne være. Hun har gjemt dette til min begravelsesdag.

De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

En stor skare av jøder fikk vite at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde.

Overprestene bestemte seg da for å drepe også Lasarus,

fordi mange av jødene dro dit på grunn av ham og trodde på Jesus.

Dagen etter hørte folkemengden som hadde kommet til festen, at Jesus kom til Jerusalem.

De tok da palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Jesus fant et esel og satte seg på det, slik det står skrevet,

Frykt ikke, datter Sion! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.

Disiplene hans forstod ikke dette først, men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

Mengden som hadde vært med ham da han ropte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om dette.

Derfor dro også folkemengden ut for å møte ham, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.

Fariseerne sa da til hverandre: Dere ser at dere ikke lykkes med noe? Se, hele verden løper etter ham.

Blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden, var det også noen grekere.

Disse kom til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.

Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip fortalte det til Jesus.

Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet for at Menneskesønnen skal bli herliggjort.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det liggende alene. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.

Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

Den som tjener meg, må følge meg. Og der jeg er, skal også min tjener være. Hvis noen tjener meg, skal Faderen ære ham.

Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.

Far, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.

Mengden som sto der og hørte det, trodde at det hadde tordnet. Andre sa, En engel har talt til ham.

Jesus svarte og sa: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.

Nå er dommen over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.

Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Mengden svarte ham: Vi har hørt fra loven at Kristus forblir til evig tid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må løftes opp? Hvem er denne Menneskesønn?

Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandre mens dere har lyset, så mørket ikke overrasker dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.

Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn. Dette sa Jesus, og han gikk bort og skjulte seg for dem.

Selv om han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham,

så ordene som profeten Jesaja hadde sagt, skulle bli oppfylt: Herre, hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?

Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sa også,

Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerter, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg skulle helbrede dem.

Dette sa Jesaja fordi han så hans herlighet og talte om ham.

Likevel var det mange, også av lederne, som trodde på ham. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt fra synagogen.

For de elsket ære fra mennesker mer enn ære fra Gud.

Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke bare på meg, men på ham som har sendt meg.

Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.

Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg ikke skal bli i mørket.

Om noen hører mine ord og ikke tror, dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har en dommer: Ordet som jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

For jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen som har sendt meg, har selv gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.

Og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, taler jeg som Faderen har sagt meg.