Og på den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.

Jesus og disiplene hans var også invitert til bryllupet.

Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: 'De har ikke mer vin.'

Jesus svarte henne: 'Hva har det med meg å gjøre, kvinne? Min tid er ennå ikke kommet.'

Hans mor sa til tjenerne: 'Gjør det han sier til dere.'

Det stod seks vannkar av stein der, slik som det var skikk for jødenes renselsesritualer, og hvert av dem rommet to til tre anker.

Jesus sa til dem: 'Fyll vannkarene med vann.' Og de fylte dem helt opp til randen.

Så sa han: 'Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren.' Og de gjorde det.

Da kjøkemesteren smakte på vannet som var blitt til vin, visste han ikke hvor vinen kom fra. Men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Kjøkemesteren kalte på brudgommen

og sa til ham: 'Alle andre setter frem den beste vinen først, og når gjestene er blitt beruset, den som er dårligere. Men du har spart den beste vinen til nå.'

Dette, det første av Jesu tegn, gjorde han i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

Etter dette dro han ned til Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler, og de ble der få dager.

Jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.

I templet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.

Da laget han en svepe av tau og drev dem alle ut av templet, sammen med sauene og oksene. Han spredte pengevekslernes penger og veltet bordene deres.

Til duene som ble solgt sa han: 'Ta dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!'

Disiplene hans husket at det er skrevet: 'Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.'

Da tok jødene til orde og sa til ham: 'Hvilket tegn kan du vise oss som beviser at du har myndighet til å gjøre dette?'

Jesus svarte dem: 'Riv ned dette templet, og på tre dager skal jeg reise det opp igjen.'

De jødiske lederne sa da: 'Dette templet er bygd på førtiseks år! Og du vil reise det opp igjen på tre dager?'

Men han talte om sitt legemes tempel.

Da han var blitt reist opp fra de døde, husket hans disipler at han hadde sagt dette, og de trodde på Skriften og på det ordet Jesus hadde sagt.

Mens han var i Jerusalem under påskehøytiden, trodde mange på hans navn da de så de tegnene han gjorde.

Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han visste hva som bodde i alle mennesker.

Han trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket, for han visste selv hva som bor i mennesket.