Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, mens det fortsatt var mørkt, gikk Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.

Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»

Da gikk Peter og den andre disippelen ut og dro til graven.

De løp begge to sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.

Han bøyde seg ned, så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.

Så kom Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,

og duken som hadde vært rundt Jesu hode. Den lå ikke sammen med linklærne, men var lagt for seg selv, rullet opp på et annet sted.

Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde.

For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

Disiplene gikk da hjem igjen.

Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,

og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.

De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»

Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»

Jesus sier til henne: «Maria!» Hun snudde seg og sier til ham på hebraisk: «Rabbuni!» som betyr «Lærer».

Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.»

Maria Magdalena gikk og kunngjorde for disiplene: «Jeg har sett Herren», og at han hadde sagt dette til henne.

Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, da dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»

Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»

Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd.

Hvis dere tilgir noen deres synder, så er de tilgitt dem. Hvis dere nekter noen tilgivelse, så er den nektet.»

Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.

De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hans hender og får legge min finger i naglemerkene og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.»

Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»

Deretter sier han til Tomas: «Rekk hit din finger og se mine hender. Rekk hit din hånd og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende.»

Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»

Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, Tomas, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»

Jesus gjorde mange andre tegn foran sine disipler, som ikke er skrevet ned i denne boken.

Men disse tingene er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og at dere ved å tro skal ha liv i hans navn.