Da Herren forstod at fariseerne hadde hørt at Jesus gjorde flere disipler og døpte flere enn Johannes,

— selv om det ikke var Jesus selv som døpte, men disiplene hans —

forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

Han måtte imidlertid dra gjennom Samaria.

Så kom han til en by i Samaria som het Sykar, nær det området som Jakob ga til sin sønn Josef.

Jakobs brønn var der. Jesus, som var sliten etter reisen, satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

En samaritansk kvinne kom for å hente vann, og Jesus sa til henne: «Gi meg noe å drikke.»

For disiplene hans var gått inn i byen for å kjøpe mat.

Da sa den samaritanske kvinnen til ham: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å drikke?» For jøder omgås ikke samaritanere.

Jesus svarte henne: «Hvis du hadde kjent Guds gave og visste hvem som sier til deg: 'Gi meg å drikke', da ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.»

Kvinnen sa til ham: «Herre, du har ikke noe å dra opp vannet med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?

Er du større enn vår far Jakob, som ga oss denne brønnen og selv drakk av den, sammen med sine sønner og sitt buskap?»

Jesus svarte og sa til henne: «Hver den som drikker dette vannet, vil tørste igjen,

men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste. Vannet jeg gir ham, skal bli i ham en kilde med vann som flyter til evig liv.»

Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og ikke trenger å komme hit for å hente vann.»

Jesus sa til henne: «Gå, kall på mannen din, og kom hit.»

Kvinnen svarte og sa: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann.

Du har hatt fem menn, og mannen du har nå, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.»

Kvinnen sa til ham: «Herre, jeg ser at du er en profet.

Våre fedre tilba på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal tilbe.»

Jesus sa til henne: «Tro meg, kvinne, det kommer en tid da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem.

Dere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Men den tid kommer, og er allerede her, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet; for det er slike tilbedere Faderen søker.

Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Kvinnen sa til ham: «Jeg vet at Messias kommer» (han som kalles Kristus); «når han kommer, skal han fortelle oss alt.»

Jesus sa til henne: «Jeg som taler med deg, Jeg Er.»

På dette tidspunktet kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne; men ingen av dem sa: «Hva vil du?» eller: «Hvorfor snakker du med henne?»

Kvinnen lot vannkrukken sin bli igjen og gikk inn i byen. Hun sa til folkene der:

«Kom, se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Skulle han ikke være den Kristus?»

Så gikk de ut av byen og kom til ham.

I mellomtiden ba disiplene ham og sa: «Rabbi, spis.»

Men han sa til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner.»

Disiplene sa derfor til hverandre: «Har noen brakt ham noe å spise?»

Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans verk.

Sier dere ikke at det er fire måneder til høsten kommer? Se, jeg sier dere: Løft øynene og se på markene, de er alt hvite til å høstes.

Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

For i dette er ordet sant: En sår og en annen høster.

Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet for; andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.»

Mange av samaritanerne fra den byen trodde på ham på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han fortalte meg alt jeg har gjort.»

Så da samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem. Han ble der to dager.

Og mange flere trodde på grunn av hans eget ord.

De sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke bare på grunn av det du sa, for vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens Frelser, Kristus.»

Etter de to dagene dro han derfra og gikk til Galilea.

For Jesus selv hadde vitnet om at en profet ikke har ære i sitt eget land.

Når han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, etter å ha sett alt som han hadde gjort i Jerusalem under høytiden, for de hadde også vært der.

Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongelig embetsmann der hvis sønn var syk i Kapernaum.

Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han var nær ved å dø.

Jesus sa derfor til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og under, vil dere aldri tro.»

Den kongelige embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»

Jesus sa til ham: «Gå, din sønn lever.» Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham og gikk.

Mens han var på vei ned, møtte tjenerne hans ham og sa: «Din sønn lever.»

Så spurte han dem om timen da han fikk det bedre. De sa til ham: «I går ved den sjuende time forlot feberen ham.»

Faren skjønte da at det var i den timen Jesus hadde sagt til ham: «Din sønn lever,» og han trodde, han og hele hans hus.

Dette gjorde Jesus som sitt andre tegn etter at han hadde kommet fra Judea til Galilea.