Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.

I Jerusalem, ved Saueporten, er det en dam som på hebraisk kalles Betesda. Den har fem bueganger.

Der lå det en mengde syke: blinde, lamme, og uføre, som ventet på at vannet skulle bevege seg.

For en engel steg ned til dammen fra tid til annen og rørte opp vannet. Den første som steg ned etter at vannet var rørt opp, ble helbredet, uansett hvilken sykdom han hadde.

Der var det en mann som hadde vært syk i trettiåtte år.

Da Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: "Vil du bli frisk?"

Den syke svarte: "Herre, jeg har ingen til å hjelpe meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Mens jeg prøver å komme meg dit, stiger en annen ned før meg."

Jesus sa til ham: "Stå opp, ta båren din og gå."

Straks ble mannen frisk, tok båren sin og begynte å gå. Men det var sabbat den dagen.

Jødene sa derfor til ham som hadde blitt helbredet: "Det er sabbat, og det er ikke tillatt for deg å bære båren."

Han svarte dem: "Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå!"

De spurte ham: "Hvem er det mennesket som sa til deg: Ta båren din og gå?"

Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna siden det var en mengde der.

Senere fant Jesus mannen i tempelet og sa til ham: "Se, nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg."

Mannen gikk og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

På grunn av dette forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde disse tingene på en sabbat.

Men Jesus svarte dem: "Min Far arbeider til nå, og jeg arbeider også."

Av den grunn forsøkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også sa at Gud var hans egen Far, og gjorde seg dermed lik Gud.

Jesus tok da til orde og sa til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For alt det som Faderen gjør, det gjør også Sønnen på samme måte.

For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, så dere skal undre dere.

For som Faderen reiser opp de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til hvem han vil.

For Faderen dømmer ingen, men har gitt hele dommen til Sønnen,

for at alle skal ære Sønnen slik de ære Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønn's røst, og de som hører, skal leve.

For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.

Og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.

Undre dere ikke over dette! For den tid kommer da alle som er i gravene, skal høre hans røst,

og de skal komme ut, de som har gjort det gode, skal oppstå til liv, men de som har gjort det onde, skal oppstå til dom.

Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Som jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig, fordi jeg ikke søker min egen vilje, men viljen til ham som har sendt meg.

Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnemål ikke sant.

En annen vitner om meg, og jeg vet at vitnemålet han gir om meg, er sant.

Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet om sannheten.

Men jeg mottar ikke vitnesbyrd fra et menneske; jeg sier dette for at dere skal bli frelst.

Han var den brennende og skinnende lampen, og en kort stund ville dere glede dere i hans lys.

Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes: For de gjerningene Faderen har gitt meg å fullføre, og som jeg gjør, de vitner om at Faderen har sendt meg.

Og Faderen som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse.

Og hans ord har dere ikke boende i dere, for dere tror ikke på ham som han har sendt.

Dere gransker skriftene fordi dere mener dere har evig liv i dem; og nettopp de vitner om meg.

Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.

Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

Men jeg kjenner dere, at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Hvis en annen kommer i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.

Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære av hverandre, og ikke søker den ære som bare kommer fra Gud?

Tro ikke at jeg vil anklage dere for Faderen. Det er én som anklager dere, Moses, han som dere har satt deres håp til.

For hvis dere trodde Moses, ville dere tro meg, for han skrev om meg.

Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere da tro mine ord?