Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, også kalt Tiberiassjøen.

En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så miraklene han gjorde med de syke.

Jesus gikk opp på fjellet, og der satte han seg ned sammen med disiplene sine.

Påsken, jødenes høytid, var nær.

Jesus løftet da blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham. Han sa til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å spise?"

Dette sa han for å teste ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få en liten bit."

En av disiplene, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

"Det er en gutt her som har fem byggbrød og to småfisk, men hva er det til så mange?"

Jesus sa: "La folket sette seg ned." Det var mye gress på stedet, så mennene satte seg ned, omtrent fem tusen i antall.

Jesus tok brødene, takket og delte dem ut til dem som satt der, og likeledes av de små fiskene, så mye de ville ha.

Da de var blitt mette, sa han til disiplene sine: "Samle sammen de stykkene som er til overs, så ingen ting går til spille."

Så samlet de dem, og fylte tolv kurver med stykkene av de fem byggbrødene som var til overs etter at alle hadde spist.

Da folket så det miraklet Jesus hadde gjort, sa de: "Dette er sannelig Profeten som skal komme til verden."

Da Jesus forsto at de var i ferd med å komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen opp på fjellet, alene.

Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,

gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Mørket hadde allerede senket seg, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.

Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."

De ville da ta ham med om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle gå i land.

Dagen etter så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen at det hadde vært bare én båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med sine disipler, men at disiplene hadde dratt alene.

Andre båter fra Tiberias kom nær stedet der de hadde spist brødet etter at Herren hadde takket.

Da folket så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de også om bord i båtene og dro til Kapernaum for å finne Jesus.

De fant ham på den andre siden av sjøen og sa til ham: "Rabbi, når kom du hit?"

Jesus svarte dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere søker meg ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.

Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv og som Menneskesønnen skal gi dere; for på ham har Gud, Faderen, satt sitt segl."

De sa da til ham: "Hva skal vi gjøre for å utføre Guds gjerninger?"

Jesus svarte og sa til dem: "Dette er Guds gjerning at dere tror på ham som han har sendt."

De sa da til ham: "Hvilket tegn gjør du da, så vi kan se det og tro deg? Hva gjør du?

Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det er skrevet: 'Han ga dem brød fra himmelen å spise.'"

Jesus sa da til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen.

For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden."

De sa da til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet."

Og Jesus sa til dem: "Jeg er livets brød; den som kommer til meg skal ikke sulte, og den som tror på meg skal aldri tørste.

Men som jeg har sagt dere, ser dere meg, og likevel tror dere ikke.

Alle som Faderen gir meg kommer til meg; og den som kommer til meg, skal jeg aldri støte bort.

For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som sendte meg.

Dette er viljen til ham som sendte meg, at jeg ikke skal miste noen av dem han har gitt meg, men at jeg skal oppreise dem på den siste dag.

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham skal ha evig liv; og jeg skal oppreise ham på den siste dag."

Jødene begynte da å murr mellom seg fordi han sa: "Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen."

De sa: "Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, som vi kjenner faren og moren til? Hvordan kan han da si: 'Jeg er kommet ned fra himmelen'?"

Jesus svarte og sa til dem: "Klag ikke innbyrdes.

Ingen kan komme til meg uten at Faderen som sendte meg drar ham; og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

Det står skrevet i profetene: 'Og alle skal være lært av Gud.' Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen, bortsett fra han som er fra Gud; han har sett Faderen.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv.

Jeg er livets brød.

Deres fedre spiste manna i ørkenen og døde.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, så man kan spise det og ikke dø.

Jeg er det levende brødet, kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve evig. Og brødet som jeg vil gi for verdens liv, er mitt kjød."

Jødene begynte da å stride med hverandre og sa: "Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjød å spise?"

Jesus sa da til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Om dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere.

Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

For mitt kjød er sann mat, og mitt blod er sann drikke.

Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham.

Som Faderen som lever, har sendt meg, og jeg lever på grunn av Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve på grunn av meg.

Dette er brødet som kom ned fra himmelen, ikke som det fedrene spiste og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve evig."

Dette sa han mens han underviste i synagogen i Kapernaum.

Mange av disiplene hans som hørte dette, sa da: "Dette er harde ord, hvem kan høre på det?"

Jesus visste i sitt hjerte at hans disipler murret over dette, og sa til dem: "Tar dette anstøt fra dere?

Hva da om dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?

Ånden er det som gir liv, kjøttet duger ikke: de ord jeg har talt til dere er ånd og er liv.

Men det finnes noen blant dere som ikke tror." For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som ville forråde ham.

Og han sa: "Derfor sa jeg dere at ingen kan komme til meg hvis det ikke er gitt ham av min Far."

Fra da av trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

Jesus sa da til de tolv: "Vil dere også gå bort?"

Simon Peter svarte ham: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.

Vi tror og vet at du er Kristus, den levende Guds Sønn."

Jesus svarte dem: "Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel."

Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn, for han skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.