Verse 1
Jesus gikk deretter til Oljeberget.
Verse 2
Tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og hele folkemengden kom til ham; og han satte seg og underviste dem.
Verse 3
De skriftlærde og fariseerne førte til ham en kvinne som ble grepet i ekteskapsbrudd. De stilte henne i midten
Verse 4
og sa til ham: Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.
Verse 5
I loven befalte Moses oss at slike skal steines. Hva sier du?
Verse 6
Dette sa de for å prøve ham, så de kunne anklage ham. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.
Verse 7
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Verse 8
Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
Verse 9
Da de hørte dette, gikk de bort én etter én, begynner med de eldste. Og Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto der.
Verse 10
Jesus rettet seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?
Verse 11
Hun sa: Ingen, Herre. Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av.
Verse 12
Jesus talte igjen til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
Verse 13
Fariseerne sa til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.
Verse 14
Jesus svarte og sa til dem: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går hen.
Verse 15
Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
Verse 16
Men om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene, men det er meg og Faderen som har sendt meg.
Verse 17
Det står skrevet i deres lov at to menneskers vitnesbyrd er sant.
Verse 18
Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.
Verse 19
Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere kjente meg, ville dere også kjenne min Far.
Verse 20
Disse ordene talte Jesus i tempelområdet, nær stedet der offerkistene sto, mens han underviste i templet. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
Verse 21
Jesus sa derfor igjen til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg og dø i deres synd. Der jeg går, kan dere ikke komme.
Verse 22
Jødene sa da: Vil han ta sitt eget liv, siden han sier: Der jeg går, kan dere ikke komme?
Verse 23
Han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
Verse 24
Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.
Verse 25
Da sa de til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Like fra begynnelsen har jeg sagt dere hvem jeg er.
Verse 26
Jeg har mye å si om dere og å dømme om. Men han som har sendt meg, er sann, og jeg sier til verden det jeg har hørt fra ham.
Verse 27
De forstod ikke at han talte til dem om Faderen.
Verse 28
Jesus sa derfor til dem: Når dere har løftet opp Menneskesønnen, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men bare sier det min Far har lært meg.
Verse 29
Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham.
Verse 30
Mange kom til tro på ham da han talte slik.
Verse 31
Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.
Verse 32
Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
Verse 33
De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller for noen. Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?
Verse 34
Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell.
Verse 35
En trell blir ikke i huset for bestandig, men en sønn blir der for bestandig.
Verse 36
Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Verse 37
Jeg vet at dere er Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg fordi mitt ord ikke finner rom hos dere.
Verse 38
Jeg taler det jeg har sett hos min Far; dere gjør det dere har hørt fra deres far.
Verse 39
De svarte og sa til ham: Abraham er vår far. Jesus sa til dem: Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.
Verse 40
Men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har talt sannheten til dere, den jeg har hørt fra Gud. Slikt har ikke Abraham gjort.
Verse 41
Dere gjør deres fars gjerninger. Da sa de til ham: Vi er ikke født i hor; vi har én Far, Gud.
Verse 42
Jesus sa til dem: Dersom Gud var deres Far, ville dere elske meg, for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.
Verse 43
Hvorfor forstår dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke er i stand til å høre mitt ord.
Verse 44
Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han var en morder fra begynnelsen av og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Verse 45
Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.
Verse 46
Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke?
Verse 47
Den som er av Gud, hører Guds ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.
Verse 48
Jødene svarte og sa til ham: Sier vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd?
Verse 49
Jesus svarte: Jeg har ingen ond ånd, men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.
Verse 50
Men jeg søker ikke min egen ære; det er en som søker og dømmer.
Verse 51
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder fast ved mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
Verse 52
Jødene sa til ham: Nå vet vi at du har en ond ånd. Abraham er død, og det er også profetene. Og du sier: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden.
Verse 53
Er du større enn vår far Abraham, som er død? Profetene er også døde. Hvem gjør du deg selv til?
Verse 54
Jesus svarte: Hvis jeg ærer meg selv, er min ære intet. Min Far ærer meg, han som dere sier er deres Gud.
Verse 55
Dere har aldri kjent ham, men jeg kjenner ham. Hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, er jeg en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast ved hans ord.
Verse 56
Deres far Abraham frydet seg over å se min dag. Han så den og gledet seg.
Verse 57
Jødene sa da til ham: Du er ennå ikke femti år gammel, og har du sett Abraham?
Verse 58
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Før Abraham ble til, er jeg.
Verse 59
Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet. Han gikk gjennom mengden og forsvant.