Mens han gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen av.

Disiplene hans spurte ham: «Rabbi, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han ble født blind?»

Jesus svarte: «Det er verken han eller hans foreldre som har syndet, men dette skjedde for at Guds gjerninger kan bli åpenbart i ham.»

«Jeg må gjøre gjerningene til han som har sendt meg, mens det ennå er dag. Natten kommer, da ingen kan arbeide.»

«Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»

Da han hadde sagt dette, spyttet han på bakken, laget leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.

Så sa han til ham: «Gå og vask deg i Siloamdammen!» (Siloa betyr 'Sendt'). Mannen gikk og vasket seg, og kom tilbake seende.

Naboene og de som tidligere hadde sett ham tigge, sa: «Er ikke dette han som pleide å sitte og tigge?»

Noen sa: «Det er han.» Andre sa: «Nei, han bare ligner ham.» Men han selv insisterte: «Det er meg.»

Da spurte de ham: «Hvordan ble øynene dine åpnet?»

Han svarte: «En mann som heter Jesus laget leire, smurte den på øynene mine og sa til meg: 'Gå til Siloamdammen og vask deg.' Jeg gikk og vasket meg, og nå kan jeg se.»

«Hvor er denne mannen?» spurte de. «Det vet jeg ikke,» svarte han.

Da førte de mannen som hadde vært blind til fariseerne.

Det var sabbat dagen da Jesus hadde laget leiren og åpnet øynene hans.

Fariseerne spurte ham igjen hvordan han hadde fått synet. Han svarte: «Han smurte leire på øynene mine, jeg vasket meg, og nå ser jeg.»

Noen av fariseerne sa: «Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten.» Men andre spurte: «Hvordan kan en synder gjøre slike mirakler?» Så det ble splid blant dem.

Da spurte de igjen den blinde: «Hva sier du om ham? Det var jo dine øyne han åpnet.» Mannen svarte: «Han er en profet.»

De jødiske lederne nektet å tro at han hadde vært blind og nå kunne se, før de hadde snakket med foreldrene hans.

De spurte dem: «Er dette deres sønn, han som dere sier ble født blind? Hvordan kan han nå se?»

Foreldrene svarte: «Vi vet at han er vår sønn og at han ble født blind.

Men hvordan han kan se nå, eller hvem som har åpnet øynene hans, det vet vi ikke. Spør ham. Han er voksen, han kan svare for seg selv.»

Foreldrene hans sa dette fordi de var redde for de jødiske lederne, som allerede hadde bestemt at den som erkjente at Jesus var Kristus, skulle bli utstøtt fra synagogen.

Det var derfor de sa: «Han er voksen, spør ham.»

En gang til kalte de mannen som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud ære ved å fortelle sannheten. Vi vet at denne mannen er en synder.»

Han svarte: «Om han er en synder eller ikke, det vet jeg ikke. En ting vet jeg: Jeg var blind, men nå ser jeg.»

De spurte ham: «Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?»

Han svarte: «Jeg har allerede fortalt dere det, og dere hørte ikke etter. Hvorfor vil dere høre det igjen? Vil dere også bli hans disipler?»

De hånte ham og sa: «Du er hans disippel, men vi er disipler av Moses!

Vi vet at Gud talte til Moses, men denne mannen vet vi ikke hvor er fra.»

Mannen svarte: «Dette er virkelig forbausende! Dere vet ikke hvor han er fra, men likevel har han åpnet øynene mine.

Vi vet at Gud ikke lytter til syndere. Han lytter til den som tilber ham og gjør hans vilje.

Ingen har noensinne hørt om at noen har åpnet øynene til en som var født blind.

Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.»

De svarte: «Du ble født i synd; og du prøver å lære oss?» Og de kastet ham ut.

Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han: «Tror du på Menneskesønnen?»

Mannen svarte: «Hvem er han, herre, så jeg kan tro på ham?»

Jesus sa: «Du har allerede sett ham. Det er han som taler med deg nå.»

Da sa mannen: «Jeg tror, Herre,» og han tilbad ham.

Jesus sa: «Til dom har jeg kommet inn i denne verden, så de som er blinde, skal kunne se, og de som ser, skal bli blinde.»

Noen fariseere som var med ham, hørte dette og spurte: «Er vi også blinde?»

Jesus sa: «Hvis dere var blinde, ville dere ikke være skyldige i synd; men nå som dere sier dere kan se, forblir deres synd.»