Og det skjedde, mens han var på et sted og bad, at da han var ferdig, sa en av hans disipler til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.

Han sa til dem: Når dere ber, si: Far vår, du som er i himmelen, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som står i gjeld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.

Han sa også til dem: Hvem av dere har en venn som han går til ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød,

for en venn av meg er kommet fra en reise, og jeg har ingenting å sette fram for ham?

Men han der inne svarer: Ikke forstyrr meg! Døren er allerede lukket, og barna mine ligger sammen med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.

Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stå opp og gi ham så mye han trenger på grunn av hans pågåenhet.

Så jeg sier dere: Be, og dere skal få; let, og dere skal finne; bank på, og det skal bli åpnet for dere.

For hver den som ber, han får; og den som leter, han finner; og den som banker på, for ham skal det bli åpnet.

Hvem er det vel blandt dere, som om sønnen ber om brød, vil gi ham en stein? Eller om han ber om en fisk, vil gi ham en slange i stedet for fisken?

Eller om han ber om et egg, vil gi ham en skorpion?

Så hvis dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham!

Og han drev ut en demon som var stum. Da demonen var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg.

Noen av dem sa: Det er ved Beelsebul, den onde ånders fyrste, at han driver ut demonene.

Andre fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.

Men han visste deres tanker, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, legges øde. Og hus faller på hus.

Og om Satan også er kommet i strid med seg selv, hvordan kan hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut demonene.

Men er det ved Beelsebul jeg driver ut demonene, ved hvem driver deres sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

Men er det ved Guds finger jeg driver ut demonene, da er jo Guds rike kommet til dere.

Når en sterk mann, fullt bevæpnet, vokter sin gård, er hans eiendom i fred;

men kommer det en som er sterkere enn han, overvinner ham og tar fra ham hele hans våpenrustning som han satte sin lit til, og fordeler sitt bytte.

Den som ikke er med meg, er imot meg; og den som ikke samler med meg, han sprer.

Når den urene ånden går ut av et menneske, vandrer den gjennom øde steder og søker ro. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg forlot.

Når den kommer og finner det feiet og pyntet,

går den av sted og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.

Mens han talte, hevet en kvinne fra folkemengden sin stemme og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og de bryst som du diet!

Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.

Mens folkemengden stimlet sammen, begynte han å si: Denne slekt er en ond slekt. Den krever et tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jonast tegnet.

For slik Jonah ble et tegn for folkene i Ninive, slik skal også Menneskesønnen være et tegn for denne slekten.

Dronningen fra sør skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekten og dømme dem skyldige; for hun kom fra jordens ytterste grense for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.

Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekten og dømme den skyldig; for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jonah.

Ingen tenner en lampe og setter den i kjelleren eller under et kar, men setter den på en stake, så de som kommer inn, kan se lyset.

Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er friskt, er hele kroppen lys, men når det er sykt, er også kroppen mørk.

Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke.

Er da hele kroppen lys, uten noen mørk del, vil den være blitt fullstendig lys, som om en lampe skinte på deg med sitt skinn.

Da han hadde talt, bad en fariseer ham å et måltid hos seg, og han gikk inn og satte seg til bords.

Fariseeren ble forundret da han så at han ikke vasket seg før måltidet.

Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere, dere renser utsiden av begeret og fatet, men inni er dere fulle av grådighet og ondskap.

Dårer! Har han som skapte utsiden, ikke også skapt innsiden?

Men gi som almisse det som er inni, så skal alt være rent for dere.

Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hageurter, men dere forsømmer rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.

Ve dere, fariseere! For dere elsker øverste sete i synagogene og hilsener på torgene.

Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! Dere er som umerkede graver, menn som går over dem uten å vite det.

En av de lovkyndige svarte ham: Mester, ved å si dette håner du også oss.

Han sa: Ve også dere, lovkyndige! For dere legger byrder på menneskene som er vanskelig å bære, men dere selv rører ikke børen med en eneste finger.

Ve dere! For dere bygger profetenes graver, men deres fedre drepte dem.

Så dere vitner om og samtykker i deres fedres gjerninger. For de drepte dem, og dere bygger deres graver.

Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og noen av dem skal de drepe og forfølge,

for at alt blod av profetene, som har vært utgytt siden verden ble grunnlagt, skal bli krevd av denne slekt.

Fra Abels blod til blodet av Sakarja, som ble drept mellom alteret og templet – ja, jeg sier dere, det skal bli krevd av denne slekt.

Ve dere, lovkyndige! For dere har tatt bort nøkkelen til kunnskapen. Selv har dere ikke gått inn, og de som vil gå inn, har dere hindret.

Da han gikk derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge seg på ham voldsomt og å stille ham mange spørsmål, og de lå på lur etter ham

for å fange ham i noe av det han sa, så de kunne anklage ham.