Verse 1
I mellomtiden, da tusener av folket hadde samlet seg så de tråkket hverandre ned, begynte Jesus å tale først til sine disipler: Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.
Verse 2
Ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart, og ingenting hemmelig som ikke skal bli kjent.
Verse 3
Derfor, det dere har sagt i mørket, skal bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i innerkamrene, skal bli ropt ut fra hustakene.
Verse 4
Men jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redd for dem som dreper kroppen og deretter ikke kan gjøre noe mer.
Verse 5
Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt Ham som etter å ha drept, har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere, Ham skal dere frykte.
Verse 6
Selges ikke fem spurver for to kobbermynter? Og ikke én av dem er glemt for Gud.
Verse 7
Ja, selv alle hårene på hodet deres er telt. Vær derfor ikke redd; dere er mer verdt enn mange spurver.
Verse 8
Og jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen bekjenne for Guds engler.
Verse 9
Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.
Verse 10
Og enhver som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse.
Verse 11
Når de fører dere fram for synagoger, råd og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare eller hva dere skal si.
Verse 12
For Den Hellige Ånd skal lære dere i samme stund hva dere bør si.
Verse 13
En i mengden ropte til ham: Lærer, si til min bror at han skal dele arven med meg.
Verse 14
Men Jesus svarte: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller arvedeler over dere?
Verse 15
Så sa han til dem: Se og vokt dere for all grådighet! For menneskets liv avhenger ikke av overflod av eiendeler.
Verse 16
Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns mark hadde gitt god avling.
Verse 17
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
Verse 18
Da sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned lagrene mine og bygger større, der vil jeg samle all kornet mitt og alt godset mitt.
Verse 19
Så vil jeg si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt liggende for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad.
Verse 20
Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
Verse 21
Så går det med den som samler skatter for seg selv, men ikke er rik i Gud.
Verse 22
Deretter sa han til disiplene sine: Derfor sier jeg dere, vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
Verse 23
For livet er mer enn maten, og kroppen mer enn klærne.
Verse 24
Legg merke til ravnene: de sår ikke, de høster ikke, de har verken lager eller låve, likevel gir Gud dem mat. Hvor mye mer verdt er ikke dere enn fuglene!
Verse 25
Hvem av dere kan vel med å bekymre seg legge en eneste alen til livets lengde?
Verse 26
Hvis dere ikke engang kan gjøre så lite, hvorfor bekymrer dere dere da for resten?
Verse 27
Legg merke til liljene, hvordan de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
Verse 28
Hvis Gud da kler gresset på marken slik, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere, dere lite troende?
Verse 29
Og vær ikke opptatt av hva dere skal ete eller drikke, og vær ikke urolige.
Verse 30
For alt dette søker hedningene i verden etter, men deres Far vet at dere trenger dette.
Verse 31
Søk derimot hans rike, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Verse 32
Frykt ikke, du lille flokk! For deres Far har besluttet å gi dere riket.
Verse 33
Selg hva dere eier og gi det som almisse. Lag dere pengeposer som ikke slites ut, en aldri sviktende skatt i himmelen, hvor ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger.
Verse 34
For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.
Verse 35
La hoftene deres være ombundet og lampene deres tennende.
Verse 36
Og vær som mennesker som venter på sin herre når han vender tilbake fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
Verse 37
Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg dere, han vil kle seg for å tjene dem og la dem sitte til bords, og han skal komme fram og tjene dem.
Verse 38
Om han kommer i den andre nattevakt, eller i den tredje, og finner dem slik, salige er de tjenere.
Verse 39
Men dette skal dere vite, at hvis husbonden visste hvilken time tyven kom, ville han våke og ikke la sin bolig bli brutt inn i.
Verse 40
Vær derfor også dere rede, for Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter.
Verse 41
Da sa Peter: Herre, sier du denne lignelsen til oss eller også til alle?
Verse 42
Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans herre vil sette over sine tjenere for å gi dem mat i rette tid?
Verse 43
Salig er den tjener som hans herre finner å gjøre slik når han kommer.
Verse 44
Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alle sine eiendeler.
Verse 45
Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
Verse 46
da skal dens tjeners herre komme en dag han ikke venter, og i en time han ikke kjenner, og hugge ham i stykker og gi ham del med de vantro.
Verse 47
Den tjener som visste sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar eller handlet etter hans vilje, han skal få mange slag.
Verse 48
Men den som ikke visste det og gjorde noe som fortjente straff, han skal få få slag. For den som har fått mye, skal det kreves mye, og av den som har fått mye betrodd, skal det kreves enda mer.
Verse 49
Jeg er kommet for å kaste ild på jorden, og hvordan jeg skulle ønske at den allerede brant!
Verse 50
Men jeg har en dåp å bli døpt med, og hvor det tynger meg inntil det er fullført!
Verse 51
Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men heller splittelse.
Verse 52
For fra nå av skal det være fem i ett hus, delt mot hverandre; tre mot to og to mot tre.
Verse 53
De skal være splittet, far mot sønn og sønn mot far; mor mot datter og datter mot mor; svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
Verse 54
Så sa han også til folket: Når dere ser en sky stige opp i vest, sier dere straks: Det kommer regn, og slik blir det.
Verse 55
Og når dere ser sørvinden blåse, sier dere: Det blir varmt, og slik blir det.
Verse 56
Hyklere! Himmelens og jordens utseende vet dere å tyde, men hvorfor klarer dere ikke å tyde denne tiden?
Verse 57
Og hvorfor avgjør dere ikke selv hva som er rett?
Verse 58
For når du går til myndighetene med din motstander, gjør en innsats for å komme til enighet mens dere ennå er på vei, for at han ikke skal dra deg for dommeren, og dommeren overlate deg til fogden, og fogden kaste deg i fengsel.
Verse 59
Jeg sier deg, du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste liten.