Og det skjedde, da han gikk inn i huset til en av fariseernes ledere for å spise brød på sabbaten, at de holdt øye med ham.

Og se, en mann med vanntro (ødem) var der rett foran ham.

Jesus svarte og sa til de lovkyndige og fariseerne: 'Er det tillatt å helbrede på sabbaten?'

Men de var stille. Så tok han tak i mannen, helbredet ham og lot ham gå.

Deretter sa han til dem: 'Hvem av dere vil ikke straks trekke opp sin sønn eller okse som har falt i en brønn på sabbaten?'

De var ikke i stand til å svare ham på dette.

Så begynte han å tale i en lignelse til de innbudte, da han merket hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:

'Når du blir invitert til et bryllup, så sett deg ikke på den beste plassen. Noen mer hederlig enn deg kan være invitert,

og da kommer han som inviterte både deg og den andre og sier: 'Gi denne mannen plassen din.' Da vil du med skam måtte ta den nederste plassen.

Men når du blir invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så når han som inviterte deg kommer, kan han si: 'Venn, flytt deg opp høyere.' Da vil du få ære for de som sitter til bords sammen med deg.

For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.

Deretter sa han også til mannen som hadde invitert ham: 'Når du gir en middag eller en fest, kall ikke dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og dermed få du gjengjeld.'

'Men når du gir et gjestebud, kall fattige, vanføre, lamme og blinde.

Da skal du være salig, for de kan ikke gi deg gjengjeld; men du skal få gjengjeld ved de rettferdiges oppstandelse.'

En av de som satt til bords med ham hørte dette og sa til ham: 'Salig er den som får spise brød i Guds rike.'

Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.

Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'

Men de begynte alle som en å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'

En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'

En tredje sa: 'Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.'

Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'

Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fremdeles plass.'

Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.'

For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal smake av mitt gjestebud.

Lange folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem:

'Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far, mor, kone, barn, brødre, søstre, ja, til og med sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.'

'Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.'

For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner kostnadene for å se om han har nok til å fullføre det?

Ellers, når han har lagt grunnlaget men ikke kan fullføre, vil alle som ser det begynne å gjøre narr av ham

og si: 'Denne mannen begynte å bygge og klarte ikke å fullføre.'

Eller hvilken konge, som går ut for å kjempe mot en annen konge, setter seg først ned og vurderer om han med ti tusen kan møte ham som kommer mot ham med tjue tusen?

Hvis ikke, mens han ennå er langt borte, sender han en delegasjon og bønnfaller om fred.

Slik kan ingen av dere som ikke gir avkall på alt han eier, være min disippel.

Salt er godt, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort salt igjen?

Det er verken brukbart til jord eller til gjødsel; de kaster det ut. Den som har ører å høre med, hør!