Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.

Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.

Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.

Jeg vet hva jeg skal gjøre, så når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ta imot meg i sine hus.

Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

Han svarte: Hundre mål olje. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg ned og skriv raskt femti.

Så spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv åtti.

Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere i sitt forhold til sine egne enn lysets barn.

Jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere, når den svikter, kan bli tatt imot i de evige boliger.

Den som er trofast i smått, er også trofast i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.

Hvis dere ikke har vært trofaste i håndteringen av den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere sanne rikdommer?

Og hvis dere ikke har vært trofaste i andres eiendom, hvem vil da gi dere noe til eget eie?

Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

Fariseerne hørte alt dette, og de var pengekjære og hånte ham.

Han sa til dem: Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner hjertene deres. For det som er høyt blant mennesker, er en vederstyggelighet for Gud.

Loven og profetene var inntil Johannes. Siden den tid forkynnes Guds rike, og alle trenger seg inn i det.

Det er lettere for himmel og jord å forgå enn at en eneste tøddel av loven faller bort.

Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og daglig levde han i herlighet.

Ved porten hans lå en fattig mann som het Lasarus. Han var full av sår,

og han lengtet etter å bli mettet av smulene som falt fra den rike mannens bord. Til og med hundene kom og slikket sårene hans.

Så døde den fattige mannen, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike mannen døde også og ble begravet.

I dødsriket, hvor han var i pine, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.

Han ropte: Far Abraham, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus for å dyppe tuppen av fingeren sin i vann og kjøle tungen min, for jeg lider stor nød i denne flammen.

Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i ditt liv, mens Lasarus fikk det onde. Men nå blir han trøstet her, mens du lider nød.

Og dessuten, mellom oss og dere er det et stort svelg, slik at de som vil gå herfra over til dere, ikke kan det, og heller ikke kan noen komme derfra over til oss.

Han sa: Jeg ber deg da, far, at du sender ham til min fars hus,

for jeg har fem brødre. La ham advare dem, så ikke også de kommer til dette pinestedet.

Abraham sa: De har Moses og profetene, la dem høre på dem.

Men han svarte: Nei, far Abraham, men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.

Abraham sa til ham: Hvis de ikke hører på Moses og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.