Verse 1
Han fortalte dem en lignelse om nødvendigheten av alltid å be og ikke miste motet.
Verse 2
I en by var det en dommer som verken fryktet Gud eller brydde seg om mennesker.
Verse 3
I den samme byen var det en enke som stadig kom til ham og sa: 'Hjelp meg å få rett mot min motstander.'
Verse 4
En tid ville han ikke, men etter en stund sa han til seg selv: 'Selv om jeg verken frykter Gud eller bryr meg om mennesker,
Verse 5
vil jeg likevel gi denne enken rett, fordi hun plager meg. Ellers vil hun til slutt komme og gjøre meg helt utmattet.'
Verse 6
Og Herren sa: 'Hør hva den urettferdige dommeren sier.
Verse 7
Skulle ikke Gud gi rett til sine utvalgte som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
Verse 8
Jeg sier dere: Han skal raskt gi dem rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?'
Verse 9
Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og som foraktet andre:
Verse 10
To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer, og den andre en toller.
Verse 11
Fariseeren sto for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, eller ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.
Verse 12
Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.'
Verse 13
Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig.'
Verse 14
Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, snarere enn den andre. For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.'
Verse 15
Folk kom også med spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, irettesatte de dem.
Verse 16
Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'La barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
Verse 17
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal aldri komme inn i det.'
Verse 18
En av lederne spurte Jesus: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
Verse 19
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Verse 20
Du kjenner budene: 'Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke myrde, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, ær din far og din mor.''
Verse 21
Han svarte: 'Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.'
Verse 22
Da Jesus hørte det, sa han til ham: 'En ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Og kom, følg meg.'
Verse 23
Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var meget rik.
Verse 24
Jesus så på ham og sa: 'Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer, å komme inn i Guds rike!
Verse 25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.'
Verse 26
De som hørte dette, sa: 'Hvem kan da bli frelst?'
Verse 27
Han svarte: 'Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.'
Verse 28
Peter sa: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.'
Verse 29
Jesus sa til dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller søsken eller kone eller barn for Guds rike skyld,
Verse 30
som ikke skal få mangfoldig igjen i denne tiden, og i den kommende tidsalderen evig liv.'
Verse 31
Jesus tok de tolv apostlene til side og sa til dem: 'Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
Verse 32
Han skal bli overgitt til hedningene, hånet, mishandlet og spyttet på.
Verse 33
De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han oppstå.'
Verse 34
Men de forsto ikke noe av dette. Det var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
Verse 35
Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
Verse 36
Han hørte en folkemengde gå forbi og spurte hva det var.
Verse 37
De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
Verse 38
Da ropte han: 'Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!'
Verse 39
De som gikk foran, snubbet på ham og ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, miskunn deg over meg!'
Verse 40
Jesus stanset og befalte at han skulle føres til ham. Da mannen nærmet seg, spurte Jesus ham:
Verse 41
'Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet igjen.'
Verse 42
Jesus sa til ham: 'Få synet igjen! Din tro har frelst deg.'
Verse 43
Straks fikk han synet igjen, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folkemengden som så det, lovpriste også Gud.