Verse 1
Da Jesus kom inn, dro han gjennom Jeriko.
Verse 2
Og se, det var en mann ved navn Sakkeus. Han var overtoller og var rik.
Verse 3
Han ville gjerne se hvem Jesus var, men kunne ikke på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.
Verse 4
Så løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se ham, siden Jesus kom til å gå forbi der.
Verse 5
Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: 'Sakkeus, skynd deg å komme ned, for i dag må jeg ta inn hos deg.'
Verse 6
Sakkeus skyndet seg ned og tok imot ham med glede.
Verse 7
Alle som så det, murret og sa: 'Han går inn som gjest hos en syndig mann.'
Verse 8
Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: 'Se, Herre, halvparten av det jeg eier, gir jeg til de fattige, og hvis jeg har presset penger fra noen, gir jeg fire ganger så mye tilbake.'
Verse 9
Da sa Jesus til ham: 'I dag er frelse kommet til dette huset, fordi også han er en sønn av Abraham.'
Verse 10
For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
Verse 11
Mens de hørte på dette, fortalte han enda en lignelse fordi han var nær Jerusalem, og fordi de trodde at Guds rike straks skulle komme til syne.
Verse 12
Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
Verse 13
Han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa til dem: 'Driv handel med dette til jeg kommer tilbake.'
Verse 14
Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: 'Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.'
Verse 15
Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
Verse 16
Den første kom fram og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund mer.'
Verse 17
Han svarte: 'Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.'
Verse 18
Den andre kom og sa: 'Herre, ditt pund har tjent fem pund.'
Verse 19
Han sa til ham: 'Du skal ha myndighet over fem byer.'
Verse 20
Så kom en annen og sa: 'Herre, her er ditt pund. Jeg har lagt det bort i et tørkle.'
Verse 21
Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.'
Verse 22
Han sa til ham: 'Ut fra dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.'
Verse 23
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
Verse 24
Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
Verse 25
(De sa til ham: 'Herre, han har jo ti pund!')
Verse 26
‘Jeg sier dere: Den som har, han skal få, men den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.’
Verse 27
Men disse mine fiender, som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for øynene mine.’
Verse 28
Da han hadde sagt dette, gikk han videre fram mot Jerusalem.
Verse 29
Da han nærmet seg Betfage og Betania ved det som kalles Oljeberget, sendte han to av sine disipler av sted
Verse 30
og sa: 'Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Når dere kommer dit, skal dere finne et eselføl som står bundet, og som ingen noen gang har sittet på. Løs det og før det hit.'
Verse 31
Og hvis noen spør dere hvorfor dere løser det, skal dere svare: 'Herren har bruk for det.'
Verse 32
De som var sendt av sted, gikk og fant det akkurat som han hadde sagt dem.
Verse 33
Da de løste eselfølet, sa de som eide det, til dem: 'Hvorfor løser dere eselfølet?'
Verse 34
De svarte: 'Herren har bruk for det.'
Verse 35
Så førte de det til Jesus, la kappene sine på føllet og hjalp Jesus opp på det.
Verse 36
Etter hvert som han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.
Verse 37
Da han kom nærmere, nedover skråningen fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler å glede seg. De priste Gud med høy røst for alle de kraftige gjerningene de hadde sett,
Verse 38
og de ropte: 'Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!'
Verse 39
Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: 'Mester, irettesett disiplene dine!'
Verse 40
Men han svarte og sa: 'Jeg sier dere: Hvis disse tier, skal steinene rope.'
Verse 41
Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den,
Verse 42
og sa: ’Hadde du bare visst, du også, på denne dagen hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.’
Verse 43
‘For det skal komme dager over deg da dine fiender skal bygge en voll rundt deg, omringe deg og trenge deg på alle kanter.’
Verse 44
‘De skal jevne deg med jorden, og dine barn med deg. Du skal ikke ha stein tilbake på stein, fordi du ikke skjønte tiden da Herren gjestet deg.’
Verse 45
Så gikk han inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte der, og sa til dem:
Verse 46
‘Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.'
Verse 47
Hver dag var han i tempelet og undervisning. Øversteprestene, de skriftlærde og de ledende blant folket prøvde å finne en måte å få ham drept på,
Verse 48
men de kunne ikke finne noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved hans ord og lyttet.