En dag mens Jesus underviste folket i tempelet og forkynte det gode budskap, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.

De sa til ham: “Si oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?”

Jesus svarte og sa til dem: “Jeg vil også stille dere et spørsmål. Fortell meg:

Var Johannes' dåp fra himmelen eller fra mennesker?”

De vurderte dette seg imellom og sa: “Hvis vi sier, 'Fra himmelen,' vil han spørre, 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'

Men hvis vi sier, 'Fra mennesker,' vil hele folket steine oss, for de er overbeviste om at Johannes var en profet.”

Så de svarte at de ikke visste hvor den var fra.

Da sa Jesus til dem: “Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.”

Så begynte han å tale til folket denne lignelsen: “En mann plantet en vingård, leide den ut til noen bønder og dro av sted i lang tid.

Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.

Så sendte han en annen tjener, men de også banket opp og behandlet skammelig, og sendte tomhendt tilbake.

Da sendte han enda en tredje tjener, men også denne tredje ble de alvorlig såret og kastet ut.

Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil ha respekt for ham.’

Men da bøndene så sønnen, snakket de sammen og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.’

Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil vingårdens herre da gjøre med dem?

Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”

Jesus så på dem og sa: “Hva betyr da dette som er skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hjørnestein’?

Den som faller på denne steinen, skal knuses; men den som steinen faller på, skal bli knust til støv.”

Overprestene og de skriftlærde prøvde å legge hånd på ham med det samme, men de fryktet folket. For de visste at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem.

Så de holdt øye med ham og sendte spioner som skulle opptrå falskt som rettferdige, så de kunne fange ham i noen ord for å overgi ham til myndigheten og makten hos landshøvdingen.

De stilte ham et spørsmål og sa: “Lærer, vi vet at du taler og lærer rettferdig, og ikke viser partiskhet, men lærer sannheten om Gud.

Er det rett for oss å gi skatt til keiseren eller ikke?”

Men Jesus gjennomskuet deres list og sa til dem: “Hvorfor frister dere meg?

Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og navn har den?” De svarte: «Keiserens.»

Han sa til dem: “Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.”

De kunne ikke fange ham i ord foran folket; og forbauset over hans svar, ble de stille.

Så kom noen av saddukeerne, de som benekter at det er en oppstandelse, og stilte ham et spørsmål:

Lærer, Moses skrev for oss at dersom en manns bror dør og etterlater en kone, men er barnløs, skal hans bror gifte seg med enken og reise opp etterkommere for sin bror.

Det var syv brødre. Den første tok en kone og døde barnløs.

Så tok den andre henne til kone, men også han døde barnløs.

Så tok den tredje henne, og slik gikk det med alle de syv; de døde og etterlot ingen barn.

Til slutt døde også kvinnen.

Ved oppstandelsen, hvem av dem blir da hennes mann, siden alle syv var gift med henne?”

Jesus svarte og sa til dem: “Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort.

Men de som blir funnet verdige til å ha del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, gifter seg ikke og blir ikke giftet bort.

For de kan ikke lenger dø, de er som englene og er Guds barn, siden de er barn av oppstandelsen.

Moses viste at de døde blir oppreist da han ved tornebusken kaller Herren 'Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’

Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende, for alle lever for ham.”

Noen av de skriftlærde sa da: “Lærer, du har svart godt.”

Og de våget ikke å spørre ham noe mer.

Så sa Jesus til dem: “Hvordan kan man si at Kristus er Davids sønn?

For David selv sier i Salmenes bok: 'Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,

til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.’

David kaller ham altså Herre; hvordan kan han da være hans sønn?”

Mens all folket hørte på, sa Jesus til disiplene sine:

Vokt dere for de skriftlærde, som liker å gå omkring i lange kapper og elsker å bli hilst på torgene, ha de fremste setene i synagogene og å ha hedersplassene i gjestebud,

De som eter opp enkers hus og for syns skyld ber lange bønner. De skal få desto hardere dom.”