¶ Høytiden for de usyrede brød nærmet seg, som kalles Påske.

Og overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å drepe ham på, for de fryktet folket.

¶ Da gikk Satan inn i Judas, som kalles Iskariot, en av de tolv.

Og han gikk av sted og talte med overprestene og tempelvokterne om hvordan han kunne forråde ham til dem.

De ble glade og ble enige om å gi ham penger.

Han samtykket og søkte en anledning til å forråde ham til dem uten at folket var til stede.

¶ Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.

Og han sendte Peter og Johannes og sa: Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise.

De spurte ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?

Han svarte: Se, når dere går inn i byen, vil en mann møte dere som bærer en krukke med vann. Følg ham til huset han går inn i.

Og si til husets eier: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med mine disipler?

Han vil vise dere en stor, innredet sal ovenpå. Gjør det klart der.

De gikk av sted og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.

Når tiden var inne, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.

Og han sa til dem: Jeg har inderlig lengtet etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg må lide.

For jeg sier dere at jeg ikke skal spise det igjen før det har fått sin oppfyllelse i Guds rike.

Han tok et beger, takket og sa: Ta dette og fordel det mellom dere.

For jeg sier dere at fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

¶ Og han tok et brød, takket og brøt det, gav det til dem og sa: Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.

Likeledes tok han også begeret etter måltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.

¶ Men se, han som forråder meg er med meg ved bordet.

For Menneskesønnen går bort, etter det som er bestemt, men ve den mannen som forråder ham!

De begynte å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.

¶ Så ble det også en strid mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.

Han sa til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som har makt over dem kalles velgjørere.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen som den som tjener.

For hvem er større, han som sitter til bords eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.

Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.

Og jeg overdrar riket til dere, slik min Far har overdratt til meg,

så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

¶ Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har bedt om å få sikte dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg at din tro ikke skal svikte. Og når du har vendt om, så styrk dine brødre.

Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.

Men han sa: Jeg sier deg, Peter, i natt vil ikke hanen gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.

Han sa til dem: Da jeg sendte dere uten pung, veske og sandaler, manglet dere noe? De svarte: Ingenting.

Da sa han: Men nå, den som har en pung skal ta den med, og likeså en veske. Og den som ikke har sverd skal selge kappen sin og kjøpe seg et.

For jeg sier dere at dette som er skrevet, må oppfylles i meg: ‘Han ble regnet blant lovbrytere.’ For det som er sagt om meg, har en ende.

De sa: Herre, her er to sverd. Han svarte dem: Det er nok.

¶ Så gikk han ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.

Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:

Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.

Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.

Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.

¶ Mens han ennå talte, se, en folkemengde nærmet seg, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

De som var omkring ham, så hva som skulle skje, og sa: Herre, skal vi slå til med sverd?

¶ En av dem slo øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret.

Men Jesus svarte og sa: La det være nok! Og han rørte ved tjenerens øre og helbredet ham.

Jesus sa da til øversteprestene, tempelvokterne og de eldste som var kommet mot ham: Er dere kommet ut med sverd og klubber som mot en røver?

Jeg var hos dere i tempelet hver dag, og dere la ikke hånd på meg. Men dette er deres time og mørkets makt.

¶ Så grep de ham, førte ham av sted og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.

De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.

En tjenestejente så ham sitte ved ilden og stirret på ham og sa: Denne mannen var også med ham.

Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

En stund etter så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke.

Omtrent en time senere var det nok en som påsto: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.

Men Peter sa: Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om. Med det samme, mens han enda snakket, gol hanen.

Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.

Og han gikk ut og gråt bittert.

¶ Mennene som holdt Jesus, hånte og slo ham.

De dekket ansiktet hans og sa: Profeter hvem det var som slo deg!

Og de sa mange andre hånende ord til ham.

¶ Da dagen kom, samlet folkets eldste, både overprestene og de skriftlærde, seg og førte ham inn for sitt råd.

De sa: Er du Kristus? Si oss det! Men han svarte: Om jeg sier dere det, vil dere ikke tro.

Og hvis jeg spør dere, vil dere ikke svare.

Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.

Alle spurte: Er du da Guds Sønn? Han svarte: Dere sier det, for jeg er ham.

Da sa de: Hva trenger vi flere vitnesbyrd til? Vi har selv hørt det fra hans egen munn.