På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og brakte med seg de krydderiene som de hadde forberedt, og noen av dem var sammen med dem.

Der fant de steinen rullet bort fra graven.

Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.

Mens de undret seg over dette, se, to menn sto foran dem i klær som skinte som lyn.

I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

Han er ikke her, men har stått opp. Husker dere ikke hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,

at Menneskesønnen måtte bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dagen skulle han stå opp igjen?

Og de husket hans ord.

Da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og til alle de andre.

Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.

Men ordene deres syntes for dem som bare sludder, og de trodde dem ikke.

Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene, og han gikk bort undrende over det som hadde skjedd.

Se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som het Emmaus, som lå rundt elleve kilometer fra Jerusalem.

De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.

Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem.

Men øynene deres ble holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham igjen.

Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?

Den ene som het Kleopas svarte: Er du alene som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har skjedd der i disse dagene?

Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.

Hvordan overprestene og lederne våre overgav ham for å bli dømt til døden, og de korsfestet ham.

Vi håpet at han skulle være den som skulle befri Israel. Men nå er det tre dager siden dette skjedde.

Dessuten har noen kvinner blant oss forvirret oss. De var tidlig ved graven

og fant ikke hans kropp. De kom og sa at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.

Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!

Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

Og han begynte fra Moses og alle profetene og forklarte for dem alt som var skrevet om ham i alle Skriftene.

De nærmet seg nå landsbyen som de gikk til, og han lot som om han ville gå videre.

Men de bad inntrengende: Bli hos oss, for det er kveld, og dagen er snart over. Så gikk han inn for å bli hos dem.

Da han lå til bords med dem, tok han brødet, takket, brøt det og gav dem.

Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.

De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

De reiste seg med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet.

De sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.

Da fortalte de også hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.

Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?

Se på mine hender og mine føtter, det er virkelig meg! Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.

Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.

Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?

De ga ham et stykke stekt fisk, og noe av en honningkake.

Han tok det og spiste det foran dem.

Så sa han til dem: Dette er hva jeg sa til dere mens jeg ennå var med dere: Alt må oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov, Profetene og Salmene.

Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene,

og han sa til dem: Det står skrevet at Messias skal lide og på den tredje dagen stå opp fra de døde,

og at omvendelse og tilgivelse for synder skal forkynnes i hans navn for alle folkeslag, og begynne i Jerusalem.

Dere er vitner om dette.

Jeg vil sende over dere det som min Far har lovet; men bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

Så førte han dem ut mot Betania, og løftet hendene og velsignet dem.

Mens han velsignet dem, ble han tatt fra dem opp til himmelen.

De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

Og de var stadig i templet, hvor de priste og lovet Gud. Amen.