Jesus, fylt av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ført av Ånden ut i ørkenen.

I førti dager ble han fristet av djevelen. I løpet av disse dagene spiste han ingenting, og da de var over, var han sulten.

Og djevelen sa til ham: 'Hvis du er Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.'

Jesus svarte ham: 'Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord fra Gud.'

Djevelen førte ham opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk.

Og djevelen sa til ham: 'Jeg vil gi deg makten over alle disse rikene og deres herlighet; for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.

Hvis du tilber meg, skal alt dette bli ditt.'

Jesus svarte ham: 'Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.'

Så førte djevelen ham til Jerusalem, stilte ham på kanten av tempelmuren og sa: 'Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned herfra.

For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om å bevare deg.

Og på deres hender skal de bære deg, så du ikke støter foten mot noen stein.'

Jesus svarte ham: 'Det er også sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.'

Etter å ha fullført alle fristelsene, forlot djevelen ham for en tid.

Jesus vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg over hele omegnen.

Han underviste i synagogene deres og ble lovprist av alle.

Jesus kom til Nasaret, hvor han var vokst opp. På sabbatsdagen gikk han etter sin vane inn i synagogen og reiste seg for å lese.

Han fikk boken fra profeten Jesaja, åpnet den og fant stedet hvor det står skrevet:

'Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, for å forkynne frihet for de fangne og syn for de blinde, for å sette undertrykte fri,

og for å forkynne et nådeår fra Herren.'

Han rullet boken sammen, gav den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Alle i synagogen stirret spent på ham.

Han begynte å tale til dem: 'I dag har dette skriftordet gått i oppfyllelse mens dere hørte på.'

Alle vitnet om ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. Og de sa: 'Er ikke dette Josefs sønn?'

Han sa til dem: 'Utvilsomt vil dere sitere dette ordtaket til meg: Lege, leg deg selv! Gjør her i din hjemsted det som vi har hørt at du har gjort i Kapernaum.'

Og han sa: 'Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt i sin egen hjemby.'

Jeg sier dere i sannhet: Det var mange enker i Israel på Elis tid, da himmelen ble lukket i tre år og seks måneder og det var stor hungersnød over hele landet.

Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidons land.

Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare Naaman fra Syria.'

Da fyltes alle i synagogen av vrede da de hørte dette.

De reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til bakkekanten av det fjellet hvor byen deres var bygd, for å styrte ham ned.

Men han gikk midt igjennom mengden og fortsatte på veien.

Så kom han ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste dem på sabbaten.

De var slått av undring over hans lære, for hans ord var med myndighet.

I synagogen var det en mann som hadde en uren ånd, og han skrek ut med høy røst:

'La oss være! Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – den Hellige fra Gud!'

Jesus truet ånden og sa: 'Ti stille og kom ut av ham!' Da kastet den urene ånden mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.

Alle ble grepet av forundring og samtalte med hverandre og sa: 'Hva er dette for et ord? For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.'

Og ryktet om ham spredte seg til alle steder i omegnen.

Jesus forlot synagogen og gikk hjem til Simons hus. Simons svigermor var syk med høy feber, og de ba ham om å hjelpe henne.

Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og begynte å tjene dem.

Ved solnedgang kom alle som hadde syke med ulike sykdommer til ham. Han la hendene på hver av dem og helbredet dem.

Også demoner fór ut av mange og ropte: 'Du er Guds Sønn!' Men han truet dem og tillot dem ikke å tale, for de visste at han var Messias.

Om morgenen dro han til et øde sted, men folkemengden lette etter ham. De kom til han, prøvde å holde ham tilbake og ville hindre ham fra å gå.

Men han sa til dem: 'Jeg må også forkynne Guds rike til de andre byene, for det er derfor jeg er blitt sendt.'

Og han forkynte i synagogene i hele Galilea.