En sabbat, på den andre første sabbat, gikk Jesus gjennom åkrene. Disiplene hans plukket aks og spiste dem, og gned dem i hendene.

Noen av fariseerne sa til dem: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»

Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han sultet, både han og de som fulgte ham?

Han gikk inn i Guds hus, tok de hellige brødene, spiste dem og ga også til dem som var med ham, selv om det ikke var tillatt for andre enn prestene å spise dem.»

Og han sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»

En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var en mann med en vissen høyre hånd.

De skriftlærde og fariseerne holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for.

Men han visste deres tanker og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Han reiste seg og stod der.

Jesus sa da til dem: «Jeg spør dere, er det tillatt å gjøre godt eller å gjøre vondt på sabbaten? Å redde liv eller å ødelegge det?»

Han så seg omkring på dem alle og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hans hånd ble frisk igjen.

De ble da fylt av raseri og diskuterte med hverandre hva de skulle gjøre med Jesus.

På denne tiden gikk Jesus en natt opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler.

Simon, som han ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon, kalt Seloten,

Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, som ble forræder.

Sammen med dem gikk Jesus ned og stilte seg på en slette. Der var et stort følge av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyrus og Sidon.

De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. De som var plaget av urene ånder ble også helbredet.

Hele folkemengden prøvde å røre ved ham, for det gikk ut kraft fra ham og helbredet alle.

Jesus løftet øynene mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

Salige er dere når menneskene hater dere, når de utestenger dere og håner dere og forkaster deres navn som ondt, for Menneskesønnens skyld.

Gled dere på den dagen og hopp av glede, for stor er deres lønn i himmelen. Slik gjorde fedrene med profetene.

Men ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst.

Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

Ve dere når alle taler godt om dere, for slik gjorde fedrene med de falske profetene.

Men til dere som hører dette, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,

velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere.

Til den som slår deg på det ene kinnet, vend også det andre til. Og fra ham som tar fra deg kappen, krev ikke tilbake heller kjortelen.

Gi til enhver som ber deg, og krev ikke tilbake fra den som tar det som er ditt.

Og som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

Om dere bare elsker dem som elsker dere, hva godt er det? For også syndere elsker dem som elsker dem.

Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva godt er det? For også syndere gjør det samme.

Og om dere låner penger til dem dere håper å få tilbake fra, hva godt er det? Også syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.

Men elsk deres fiender, gjør godt og lån uten å forvente noe til gjengjeld. Da skal deres belønning bli stor, og dere skal være barn av Den høyeste, for han er god mot de utakknemlige og onde.

Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.

Gi, så skal det bli gitt til dere. Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal bli gitt i fanget deres. For med det samme mål som dere måler, skal det måles tilbake til dere.»

Han fortalte dem en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i en grøft?

En elev er ikke over sin lærer, men hver som er velutdannet blir som sin lærer.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta ut flisen som er i ditt øye,’ når du selv ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler, ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Det er ikke noe godt tre som gir dårlig frukt, og heller ikke noe dårlig tre som gir god frukt.

Hvert tre kjennes på sin egen frukt. Man plukker ikke fiken fra tornebusker, og man høster ikke druer fra brombærbusker.

Et godt menneske bringer frem det gode fra sitt hjertes gode skattkammer, mens et ondt menneske bringer frem det onde fra sitt onde skattkammer. For hva hjertet er fullt av, det taler munnen.

Hvorfor kaller dere meg ‘Herre, Herre,’ og gjør ikke det jeg sier?

Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det jeg sier, jeg skal vise dere hvem han er lik:

Han er lik en mann som bygger et hus, som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Når flommen kom, brøt elven mot huset men kunne ikke ryste det, fordi det var godt bygd.

Men den som hører og ikke gjør, er lik en mann som bygger et hus uten grunnmur. Elven brøt mot huset, og straks falt det, og skadene på huset var store.