Da han hadde fullført alle sine ord til folkets hørsel, gikk han inn i Kapernaum.

En høytstående offiser hadde en tjener som var alvorlig syk og nær ved å dø. Denne tjeneren var svært verdifull for ham.

Da offiseren hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren.

Da de kom til Jesus, bad de ham innstendig og sa: «Han fortjener at du gjør dette for ham,

for han elsker vårt folk og har bygd synagogen for oss.»

Jesus gikk med dem. Da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham: «Herre, bry deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du skal komme inn under mitt tak.

Derfor regnet jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.

For også jeg er en mann underlagt autoritet og har soldater under meg. Jeg sier til en: ‘Gå,’ og han går, og til en annen: ‘Kom,’ og han kommer, og til min tjener: ‘Gjør dette,’ og han gjør det.»

Jesus ble forundret da han hørte dette, og han vendte seg til folkemengden som fulgte ham og sa: «Jeg sier dere, ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.»

Da de utsendte vendte tilbake til huset, fant de tjeneren frisk igjen.

Kort tid etter gikk Jesus til en by som heter Nain. Disciplene hans og en stor folkemengde fulgte med ham.

Da han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.

Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»

Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»

Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.

Alle ble grepet av frykt og priste Gud. De sa: «En stor profet har stått fram blant oss,» og: «Gud har gjestet sitt folk.»

Dette ryktet om ham spredte seg i hele Judea og hele omegnen.

Johannes' disipler fortalte ham om alle disse tingene. Da kalte Johannes til seg to av sine disipler

og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

Da mennene kom til Jesus, sa de: «Johannes Døperen har sendt oss til deg for å spørre: ‘Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’»

I samme øyeblikk helbredet han mange fra sykdommer, lidelser og onde ånder, og mange blinde fikk synet sitt tilbake.

Så svarte han dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde får synet, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde står opp, og de fattige får evangeliet forkynt.

Velsignet er den som ikke tar anstøt av meg.»

Da Johannes' budbringere hadde gått, begynte Jesus å tale til folkemengdene om Johannes: «Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?

Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i luksus, er i kongens palasser.

Men hva gikk dere ut for å se? En profet? Ja, sier jeg dere, og mer enn en profet.

Dette er han som det står skrevet om: ‘Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.’

Jeg sier dere, blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.

Og hele folket og tollerne som hørte ham, ga Gud rett og lot seg døpe med Johannes' dåp.

Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds råd for seg selv ved ikke å la seg døpe av ham.

Herren sa: «Hvem skal jeg sammenligne menneskene i denne generasjonen med? Hva ligner de?

De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre: ‘Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sørget, men dere gråt ikke.’

For Johannes Døperen er kommet, han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: ‘Han har en ond ånd.’

Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker, en venn av tollerne og synderne!’

Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.»

En av fariseerne bad ham spise hos seg. Han gikk inn i fariseerens hus og la seg til bords.

Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk høre at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve.

Hun stilte seg bak Jesus ved hans føtter og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde innbudt Jesus så dette, sa han ved seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham – at hun er en synder.»

Jesus svarte og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Mester, si det.»

«To menn skyldte penger til en viss kreditor. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.

Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han gjelden for dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?»

Simon svarte: «Jeg antar den som fikk ettergitt mest.» Jesus sa til ham: «Du har rett.»

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, men du gav meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.

Du gav meg ikke noe kyss, men siden jeg kom inn, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter.

Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»

Så sa han til henne: «Dine synder er tilgitt.»

De som satt til bords med ham, begynte å si ved seg selv: «Hvem er denne som til og med tilgir synder?»

Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»