Jesus kalte sammen sine tolv disipler og gav dem kraft og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.

Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og for å helbrede de syke.

Han sa til dem: Ta ingenting med på veien, verken stav, veske, brød eller penger, og ha heller ikke to kjortler hver.

I hvilket hus dere enn kommer inn, der skal dere bli, og derfra dra videre.

Dersom de ikke tar imot dere, gå da bort fra den byen og rist støvet av føttene deres, som et vitnesbyrd mot dem.

De gikk da ut og dro gjennom landsbyene, forkynte evangeliet og helbredet overalt.

Herodes, landsfyrsten, hørte om alt det som skjedde, og han var forvirret fordi noen sa at Johannes var stått opp fra de døde.

Noen sa at Elias hadde vist seg, mens andre sa at en av de gamle profetene var oppstått.

Men Herodes sa: Johannes har jeg latt halshugge, men hvem er da denne som jeg hører slike ting om? Og han søkte å få se ham.

Da apostlene kom tilbake, fortalte de Jesus om alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og dro avsides til en øde plass i nærheten av byen Betsaida.

Men folket fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok vel imot dem, talte til dem om Guds rike og helbredet dem som trengte det.

Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: Send folket bort, så de kan gå til byene og gårdene omkring og finne mat og husly, for vi er her på et øde sted.

Men han sa til dem: Dere skal gi dem å spise! De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi går og kjøper mat til hele denne folkemengden.

Det var omkring fem tusen menn. Han sa til disiplene sine: La dem sette seg ned i grupper på femti.

De gjorde som han sa, og alle satte seg ned.

Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba en velsignelsesbønn over dem, brøt brødene og gav dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket.

Alle spiste og ble mette, og de samlet opp det som var til overs: tolv kurver med oppbrutte stykker.

En gang da Jesus bad alene, og disiplene var med ham, spurte han dem: Hvem sier folkemengden at jeg er?

De svarte: Noen sier Johannes døperen, andre Elias, og andre igjen at en av de gamle profetene er oppstått.

Da spurte han dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias, Guds Sønn.

Han påla dem strengt å ikke fortelle dette til noen.

Han sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dagen.

Så sa han til alle: Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv, daglig ta opp sitt kors og følge meg.

For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.

Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv?

Den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin egen og Faderens og de hellige englers herlighet.

Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.

Omkring åtte dager etter denne talen, tok Jesus med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.

To menn, Moses og Elias, viste seg og pratet med ham.

De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.

Mens disse holdt på å skilles fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias – men han visste ikke hva han sa.

Mens han talte, kom det en sky og dekket dem, og de var redde da de gikk inn i skyen.

Og det kom en røst fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!

Da røsten lød, var Jesus alene. Disiplene tiet og fortalte ingen i de dagene hva de hadde sett.

Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte mye folk dem.

En mann fra folkemengden ropte: Mester, jeg ber deg, se til min sønn, for han er min eneste.

Et ånd tar tak i ham så han plutselig skriker. Det river og sliter i ham så han fråder, og det vil nesten ikke forlate ham etter å ha mishandlet ham.

Jeg ba disiplene dine om å drive det ut, men de maktet det ikke.

Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring hit din sønn.

Mens gutten ennå var på vei, kastet ånden ham ned og ristet ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.

Alle var overveldet over Guds storhet. Mens folkemengden fortsatt var forundret over alt han gjorde, sa Jesus til disiplene sine:

Legg dere ordene jeg nå sier på hjertet: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.

Men de skjønte ikke dette ordet, og det var skjult for dem så de ikke kunne forstå det. Og de torde ikke spørre ham om dette.

Det oppstod en diskusjon blant dem om hvem som var den største.

Jesus visste hva de tenkte i hjertet sitt, så han tok et barn og stilte det ved siden av seg.

Og han sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den minste blant dere alle, han er den største.

Johannes tok da til orde og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi prøvde å hindre ham fordi han ikke følger oss.

Jesus sa til ham: Hindre ham ikke, for den som ikke er imot dere, er for dere.

Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem med fast vilje til å dra dit.

Han sendte bud foran seg, og de gikk av sted og kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre alt klart for ham.

Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem.

Da disiplene Jakob og Johannes så det, sa de: Herre, vil du at vi skal be om at ild skal komme ned fra himmelen og ødelegge dem?

Men han snudde seg og refset dem.

De gikk da videre til en annen landsby.

Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.

Jesus svarte: Reven har huler og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe å hvile sin hode på.

Han sa til en annen: Følg meg! Men mannen svarte: Herre, la meg først få gå bort og begrave min far.

Jesus svarte: La de døde begrave sine egne døde, men gå du og forkynn Guds rike.

En annen sa: Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få ta farvel med dem der hjemme.

Jesus svarte: Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.