Deretter reiste Jesus derfra og kom til områdene i Judea, på den andre siden av Jordan. Igjen samlet folkemengder seg om ham, og som han pleide, underviste han dem igjen.

Fariseerne kom bort til ham og spurte ham for å prøve ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?»

Han svarte dem: «Hva har Moses befalt dere?»

De sa: «Moses tillot en mann å skrive en skilsmisseattest og sende henne bort.»

Jesus svarte og sa til dem: «På grunn av deres harde hjerte skrev han denne loven for dere.»

Men fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem som mann og kvinne.

Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone,

og de to skal være ett kjød. Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød.

Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»

Da de var hjemme igjen, spurte disiplene ham om dette igjen.

Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.

Og hvis hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»

Folk brakte små barn til Jesus for at han skulle røre ved dem, men disiplene truet dem som bar dem.

Da Jesus så det, ble han indignert og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike tilhører slike som dem.

Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»

Og han tok dem i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem.

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte ham: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.

Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.»

Han sa til Jesus: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»

Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå og selg alt du har og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Og kom så og følg meg.»

Mannen ble bedrøvet over disse ord og gikk bort sorgen tyngre, for han eide mye.

Jesus så seg om og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!»

Disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus svarte dem igjen og sa: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdom å komme inn i Guds rike!

Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

De ble enda mer forundret og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.»

Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Det er ingen som har forlatt hus, eller brødre, eller søstre, eller mor, eller far, eller barn, eller jorder for min skyld og for evangeliets skyld,

uten at han skal få hundre ganger så mye nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og jorder, med forfølgelse, og i den kommende verden evig liv.

Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»

De var på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, men andre som fulgte, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

«Vi går opp til Jerusalem», sa han, «og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

og de skal håne ham, spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og på den tredje dagen skal han reise seg opp igjen.»

Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, til ham og sa: «Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.»

Han spurte: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»

De sa: «Gi oss at vi må sitte, den ene ved din høyre side og den andre ved din venstre side, i din herlighet.»

Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg drikker, eller bli døpt med den dåp jeg blir døpt med?»

De svarte: «Det kan vi.» Jesus sa til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere drikke, og den dåp jeg døpes med, skal dere døpes med.

Men å sitte ved min høyre eller venstre side, er ikke min sak å gi. Det blir gitt til dem det er bestemt for.»

Da de ti andre hørte dette, ble de harme på Jakob og Johannes.

Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være høytstående blant folkeslagene hersker over dem, og deres ledere utøver makt over dem.

Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener.

Og den som vil være den første blant dere, skal være alles tjener.

For Menneskesønnen er ikke kommet for å bli tjent, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

De kom til Jeriko. Da Jesus gikk ut fra Jeriko sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt Timeus' sønn, Bartimeus, som var blind, ved veien og tigget.

Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Jesus stanset og sa: «Kall ham hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær frimodig, reise deg opp, han kaller på deg.»

Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.

Jesus spurte ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Den blinde sa: «Rabbuni, la meg få synet igjen!»

Jesus sa til ham: «Gå hjem, din tro har frelst deg.» Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.