Og da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania, mot Oljeberget, sendte han av sted to av disiplene sine

og sa til dem: 'Gå inn i landsbyen som ligger rett imot dere, og straks dere kommer inn der, vil dere finne en fole bundet, som ingen noen gang har sittet på. Løs den og før den hit.'

Og hvis noen spør dere: 'Hvorfor gjør dere dette?' skal dere si: 'Herren har bruk for den, og han vil straks sende den tilbake hit.'

De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ute mellom to veier, og de løste den.

Men noen av dem som stod der spurte dem: 'Hva gjør dere? Hvorfor løser dere folen?'

De svarte slik som Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

De førte folen til Jesus, la kappene sine på den, og han satte seg på den.

Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre skar grener av trærne og strødde dem på veien.

De som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: 'Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!'

Velsignet være vår far Davids rike som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!'

Jesus gikk inn i Jerusalem og opp til templet. Han så seg rundt overalt, og da det var sent på dagen, dro han ut til Betania med de tolv disiplene.

Den neste dagen, da de forlot Betania, ble han sulten.

Han fikk øye på et fikentre langt borte som hadde løv. Han gikk bort for å se om det var noe på det, men da han kom fram, fant han ingenting annet enn løv, for det var ikke fikentid.

Han sa til treet: 'Ingen skal noen gang spise frukt fra deg igjen!' Disiplene hans hørte det.

Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og setene til dem som solgte duer.

Han tillot ikke at noen bar noe gjennom templet.

Han underviste dem og sa: 'Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule!'

De skriftlærde og overprestene hørte det og søkte etter en måte å få drept ham på, for de var redde for ham fordi hele folkemengden var slått av undring over hans lære.

Da det ble kveld, dro Jesus og disiplene hans ut av byen.

Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet hadde visnet fra roten.

Peter husket det og sa til ham: 'Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet.'

Jesus svarte dem: 'Ha tro til Gud.'

Sannelig sier jeg dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, det skal bli gjort for ham.

Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i deres bønner, tro at dere har fått det, så skal det bli gitt dere.

Og når dere står og ber, tilgi hvis dere har noe imot noen, så deres Far i himmelen også kan tilgi dere deres overtredelser.

Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.

De kom igjen til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring i templet, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham

og sa: 'Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Hvem har gitt deg myndighet til å gjøre dette?'

Jesus svarte: 'Jeg vil stille dere ett spørsmål. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.'

Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!'

De diskuterte seg imellom og sa: 'Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han spørre: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?'

Men hvis vi sier: Fra mennesker. - De fryktet folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.

Så de svarte Jesus: 'Vi vet ikke.' Da sa Jesus: 'Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.'