Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.

Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.

Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.

Igjen sendte han en annen tjener til dem. De kastet steiner på ham, slo ham i hodet, og behandlet ham skamfullt.

Så sendte han enda en tjener, og denne drepte de. Han sendte mange andre, noen slo de, og noen drepte de.

Til slutt hadde han bare én igjen å sende, sin elskede sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere min sønn.'

Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'

De grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.

Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.

Har dere ikke lest dette skriftstedet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein.'

Dette er gjort av Herren, og det er underfullt i våre øyne.

De prøvde å gripe ham, men fryktet folkemengden, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem. Så de lot ham være og gikk bort.

De sendte noen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham i ord.

De kom og sa til ham: 'Mester, vi vet at du er sannferdig og bryr deg ikke om noen menneskers rang; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke? Skal vi betale, eller ikke?

Men Jesus visste om deres hykleri og sa til dem: 'Hvorfor frister dere meg? Bring meg en denar, så jeg kan se den.'

De brakte den til ham, og han spurte, 'Hvis bilde og inskripsjon er dette?' De svarte ham, 'Keiserens.'

Da sa Jesus til dem, 'Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.' Og de undret seg over ham.

Saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, kom til ham og spurte:

'Mester, Moses skrev til oss: Om en manns bror dør og etterlater seg en kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med hans kone og oppreise avkom for sin bror.

Det var syv brødre. Den første tok en kone, men døde uten å etterlate seg avkom.

Den andre tok henne og døde, heller ikke han etterlot seg avkom. Den tredje på samme måte.

Alle de syv tok henne og etterlot seg ikke avkom. Til sist døde også kvinnen.

I oppstandelsen, når de står opp, hvem av dem skal ha henne til hustru? For alle syv hadde henne til hustru.'

Jesus svarte dem: 'Er det ikke derfor dere tar feil, fordi dere ikke kjenner skriftene eller Guds kraft?

For når de står opp fra de døde, vil de verken gifte seg eller bli giftet bort, men de vil være som engler i himmelen.'

Men om de døde og at de oppstår: Har dere ikke lest i Moseboken, der det står om tornebusken, hvordan Gud sa til ham: 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud?'

Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende. Dere tar stor feil.'

Og en av de skriftlærde kom til ham og hørte dem diskutere. Da han så at Jesus hadde svart dem godt, spurte han: 'Hva er den første av alle bud?'

Jesus svarte ham: 'Dette er det første bud: Hør, Israel, Herren vår Gud er én.

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele ditt sinn og av all din styrke. Dette er det første bud.'

Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Det finnes ikke noe større bud enn disse.'

Den skriftlærde sa til ham: 'Godt sagt, Mester, du har talt sannheten, for det er én Gud, og det er ingen annen uten ham.

Og å elske ham av hele sitt hjerte, av hele sitt sinn, av all sin styrke, og å elske sin neste som seg selv, det er mye mer enn alle brennoffer og andre offer.'

Da Jesus så at han hadde svart viselig, sa han til ham: 'Du er ikke langt fra Guds rike.' Og ingen våget å spørre ham mer.

Mens Jesus lærte i templet, sa han: 'Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids sønn?

For David selv har sagt ved Den Hellige Ånd: 'Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.'

David selv kaller ham Herre. Hvordan kan han da være Davids sønn?' Og den store folkemengden lyttet gjerne til ham.

I sin undervisning sa han: 'Pass dere for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper, bli hilst på torget,

ha de beste setene i synagogene og de ærestedene ved festene.

De fortærer enkers hus og for et skinn av fromhet holder de lange bønner. Disse skal få desto hardere dom.'

Jesus satte seg rett overfor tempelens offerkiste og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike la mye.

En fattig enke kom og la to småmynter i, som er verdt en kvart.

Og han kalte sine disipler til seg og sa til dem: 'Sannelig sier jeg dere, denne fattige enken har lagt i mer enn alle de andre som la penger i offerkisten;

for de la alle i av sitt overflod, men hun av sin fattigdom la i alt hun hadde, alt hun hadde å leve av.'