Verse 1
Straks om morgenen holdt yppersteprestene, sammen med de eldste og de skriftlærde og hele rådet, et møte. De bandt Jesus, førte ham bort og overleverte ham til Pilatus.
Verse 2
Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham og sa: «Du sier det.»
Verse 3
Yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ingenting.
Verse 4
Pilatus spurte ham igjen og sa: «Svar ikke du? Se hvor mange anklager de fremsetter mot deg.»
Verse 5
Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg.
Verse 6
Hver høytid pleide han å løslate én fange som de ba om.
Verse 7
Det var en mann som het Barabbas, som satt fengslet sammen med opprørere som hadde begått mord under opptøyene.
Verse 8
Mengden kom opp og begynte å be Pilatus om å gjøre som han alltid pleide for dem.
Verse 9
Pilatus svarte dem og sa: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»
Verse 10
For han visste at det var av misunnelse at yppersteprestene hadde overgitt ham.
Verse 11
Men yppersteprestene egget opp folkemengden til å heller be om at Barabbas skulle løslates til dem.
Verse 12
Pilatus svarte dem igjen og sa: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?»
Verse 13
De ropte tilbake: «Korsfest ham!»
Verse 14
Pilatus sa til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
Verse 15
For å gjøre mengden til lags, løslot Pilatus Barabbas til dem. Men Jesus lot han piske og overga ham til å korsfestes.
Verse 16
Soldatene førte ham inn i borggården, som er pretoriet, og samlet hele vaktstyrken.
Verse 17
De kledde ham i en purpurkappe og flettet en krone av torner som de satte på ham.
Verse 18
Så begynte de å hilse ham: «Heil, jødenes konge!»
Verse 19
De slo ham i hodet med en stokk og spyttet på ham, og de falt på kne og hyllet ham.
Verse 20
Da de hadde hånet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
Verse 21
De tvang en som kom forbi, Simon fra Kyrene, som var far til Aleksander og Rufus, til å bære hans kors.
Verse 22
De førte Jesus til stedet som kalles Golgata, det betyr «Hodeskallestedet».
Verse 23
De ga ham vin blandet med myrra, men han tok den ikke.
Verse 24
Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hvem som skulle få hva.
Verse 25
Det var den tredje time da de korsfestet ham.
Verse 26
Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».
Verse 27
Sammen med ham korsfestet de også to røvere, en på hans høyre side og en på hans venstre side.
Verse 28
Så ble skriften oppfylt som sier: «Han ble regnet blant de lovløse.»
Verse 29
De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet og sa: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,
Verse 30
frels deg selv og kom ned fra korset!»
Verse 31
Yppersteprestene og de skriftlærde hånte ham også og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse.
Verse 32
La Kristus, Israels konge, nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Selv de som var korsfestet med ham hånte ham.
Verse 33
Ved den sjette time falt det mørke over hele landet til den niende time.
Verse 34
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloì, Eloì, lamá sabaktáni?», som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Verse 35
Noen av dem som stod der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia!»
Verse 36
En av dem løp og fylte en svamp med eddik, satte den på en stang og ga ham å drikke og sa: «La oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»
Verse 37
Men Jesus ropte høyt og utåndet.
Verse 38
Forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst.
Verse 39
Da offiseren som stod der rett overfor ham så at han utåndet på den måten, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»
Verse 40
Det var også noen kvinner som så på langt borte fra. Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
Verse 41
de hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Mange andre kvinner som var kommet opp med ham til Jerusalem, var også der.
Verse 42
Det var allerede blitt kveld, og siden det var forberedelsesdagen, dagen før sabbaten,
Verse 43
kom Josef fra Arimatea, en ansett rådsherre som også ventet på Guds rike. Han våget seg inn til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.
Verse 44
Pilatus undret seg over at han allerede var død. Han tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge.
Verse 45
Da han fikk vite det fra offiseren, ga han Jesu kropp til Josef.
Verse 46
Josef kjøpte et linklede, tok Jesus ned fra korset, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.
Verse 47
Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.