Han gikk igjen inn i synagogen, og der var en mann med en lam hånd.

Og de holdt nøye øye med ham for å se om han ville helbrede ham på sabbaten, for at de kunne anklage ham.

Da sa han til mannen med den lamme hånden: «Reis deg og still deg fram.»

Så sa han til dem: «Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt? Å redde et liv eller å drepe det?» Men de tiet.

Han så rundt på dem med sinne og var bedrøvet over deres harde hjerter. Så sa han til mannen: «Rekk ut hånden din.» Og han rakte den ut, og hånden hans ble frisk som den andre.

Fariseerne gikk da straks ut og rådslo med herodianerne mot ham om hvordan de kunne få drept ham.

Jesus dro til sjøen med sine disipler, og en stor mengde fulgte ham fra Galilea og Judea,

og fra Jerusalem, Idumea og landet på den andre siden av Jordan, samt fra områdene rundt Tyros og Sidon. En stor mengde hørte om alt han gjorde og kom til ham.

Han sa da til sine disipler at en liten båt skulle holdes klar for ham på grunn av folkemengden, for at de ikke skulle trenge ham.

For han hadde helbredet mange, slik at alle som hadde sykdommer, trengte seg på ham for å få røre ved ham.

Og de urene åndene falt ned foran ham når de så ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»

Men han forbød dem strengt å åpenbare ham.

Han gikk så opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ønsket, og de kom til ham.

Han utvalgte tolv, for at de skulle være med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne

og ha myndighet til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder.

Simon som han ga navnet Peter,

Jakob sønn av Sebedeus og Johannes, Jakobs bror, som han ga tilnavnet Boanerges, det vil si Tordensønner,

Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob sønn av Alfeus, Taddeus, og Simon Kananeeren

og Judas Iskariot, som også forrådte ham.

Så kom de hjem, og igjen samlet en stor mengde seg, slik at de ikke engang kunne spise.

Da hans slektninger hørte om det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han har mistet besinnelsen.»

Og de skriftlærde som hadde kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han har Beelzebul,» og: «Ved høvdingen for de onde ånder driver han ut de onde ånder.»

Da kalte han dem til seg og sa til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?

Hvis en rike er delt mot seg selv, kan den riket ikke bli stående.

Og hvis et hus er delt mot seg selv, kan det huset ikke bli stående.

Hvis nå Satan har reist seg mot seg selv og er delt, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

Ingen kan gå inn i en sterk manns hus og plyndre hans eiendeler uten først å binde den sterke. Da kan han plyndre hans hus.

Sannelig, jeg sier dere: Alle synder og blasfemier som menneskene bringer fram, kan bli tilgitt dem,

men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse, men er skyldig i en evig synd.»

For de sa: «Han har en ond ånd.»

Da kom hans mor og hans brødre, og de sto utenfor og kalte på ham.

En mengde satt rundt ham, og de sa til ham: «Se, din mor og dine brødre og dine søstre står utenfor og spør etter deg.»

Han svarte dem og sa: «Hvem er min mor og mine brødre?»

Han så rundt på dem som satt omkring ham og sa: «Se, her er min mor og mine brødre!

Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»