Igjen begynte han å undervise ved havet, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, slik at han måtte gå om bord i en båt og sette seg ute på sjøen; mens hele folkemengden var på land langs vannkanten.

Han underviste dem i mange lignelser, og i sin lære sa han til dem:

Hør! Se, en såmann gikk ut for å så:

Og det skjedde, mens han sådde, falt noen frø ved veien, og fuglene kom og spiste dem opp.

Andre frø falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og de spirte raskt opp fordi det ikke var dypt jordlag.

Men da solen kom opp, ble de svidd, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.

Andre frø falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem, så de ikke ga grøde.

Men noen frø falt i god jord og ga grøde; de vokste opp og økte. Noen bar tretti, noen seksti, og noen hundre ganger det som ble sådd.

Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, hør!

Da han ble alene, spurte de som var rundt ham sammen med de tolv, ham om lignelsen.

Og han sa til dem: Dere er gitt å forstå Guds rikes mysterium; men for dem som er utenfor, er alt i lignelser,

for at de skal se, men ikke se; og høre, men ikke forstå; for at de ikke skal vende om og få tilgivelse.

Og han sa til dem: Hvis dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?

Såmannen sår ordet.

De ved veien er de hvor ordet blir sådd; når de hører, kommer Satan straks og tar bort ordet som er sådd i deres hjerter.

På samme måte er de som blir sådd på steingrunn; de hører ordet og tar imot det med glede straks,

men de har ingen rot i seg og varer bare en stund. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de straks fra.

Andre er de som blir sådd blant torner; de hører ordet,

men bekymringer for denne verden, rikdommens bedrag og lysten på alt annet kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

Og de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt; noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger.

Han sa til dem: Hentes en lampe inn for å bli satt under et kar, eller under en seng? Er det ikke for å bli satt på en lysestake?

For det er ingenting skjult som ikke skal bli åpenbart; ingenting hemmelig som ikke skal komme fram i lyset.

Hvem som har ører å høre med, hør!

Han sa til dem: Vær nøye med hva dere hører: med det målet dere måler med, skal det måles til dere, og enda mer skal bli gitt dere som hører.

For den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, fra ham skal også tas det han har.

Slik er Guds rike: Som når en mann så korn på jorden,

så sover han og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser, uten at han vet hvordan.

For jorden bærer frukt av seg selv: først strå, deretter aks, så fullmodent korn i akset.

Men når frukten er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.

Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke om det?

Det er som et sennepskorn, som når det blir sådd på jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden,

men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagens planter, og får store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.

I mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de kunne høre,

Han talte ikke til dem uten lignelse, men når han var alene med sine disipler, forklarte han alt for dem.

Den dagen, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.

De lot folkemengden være og tok ham med i båten, slik han var. Også andre båter var med ham.

Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.

Men han var akterut i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.

Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?