De kom til den andre siden av sjøen, til området Gadarenernes land.

Da han gikk ut av båten, møtte han umiddelbart en mann med en uren ånd som kom ut fra gravene.

Denne mannen bodde i gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.

Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.

Natt og dag skrek han alltid i gravene og på fjellene og skar seg selv med steiner.

Da han så Jesus på avstand, løp han og falt ned for ham.

Og han ropte med høy røst og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pine meg!»

For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av mannen, du urene ånd!»

Så spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte, «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»

Og han ba Jesus mye om ikke å sende dem ut av området.

Nå var det der på fjellet en stor flokk svin som beitet.

Og alle demonene ba ham, «Send oss til svinene så vi kan gå inn i dem.»

Jesus tillot det straks. Og de urene åndene kom ut og gikk inn i svinene, og flokken på omtrent to tusen styrtet nedover skrenten ut i sjøen, og de druknet i sjøen.

De som gjette svinene, flyktet og fortalte det i byen og på landet rundt. Folk kom for å se hva som hadde skjedd.

Da de kom til Jesus, så de mannen som hadde vært besatt av demonene, sitte der, kledd og ved sine fulle fem, han som hadde hatt legionen, og de ble grepet av frykt.

De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte mannen og om svinene.

Så begynte de å be Jesus om å forlate deres område.

Da han gikk inn i båten, ba den mannen som hadde vært besatt om å få være med ham.

Men Jesus tillot det ikke. Han sa til ham: «Gå hjem til dine egne, og fortell dem alt det Herren har gjort for deg og hvordan han har forbarmet seg over deg.»

Så gikk han og begynte å forkynne i Dekapolis om alt det Jesus hadde gjort for ham, og alle undret seg.

Da Jesus hadde krysset over i båten til den andre siden igjen, samlet en stor mengde folk seg rundt ham, og han var ved sjøen.

En av synagogeforstanderne ved navn Jairus kom. Da han så Jesus, falt han ned for hans føtter.

Han ba Jesus innstendig: «Min lille datter er døende. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»

Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte ham og trengte seg rundt ham.

Det var en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.

Hun hadde lidd mye under mange leger og brukt alt hun eide uten at det hjalp, men tvert imot hadde det blitt verre.

Da hun hørte om Jesus, kom hun i folkemengden bakfra og rørte ved hans kappe.

For hun sa: «Om jeg bare får røre ved hans klær, blir jeg frisk.»

Straks tørket hennes kildes blødninger opp, og hun kjente i kroppen at hun var blitt helbredet fra sin plage.

Jesus merket straks at en kraft hadde gått ut fra ham, vendte seg om i folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne mine?»

Disiplene hans sa til ham: «Du ser folkemengden trenge seg omkring deg, og du spør, ‘Hvem rørte ved meg?’»

Men Jesus så seg omkring for å se hvem som hadde gjort det.

Kvinnen kom redd og skjelvende, vel vitende om hva som hadde skjedd med henne, falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.

Han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.»

Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger med dette?»

Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»

Han tillot ingen å følge med seg bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.

Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»

De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

Han tok barnet ved hånden og sa til henne: «Talitha koum!» som betyr: «Jente, jeg sier til deg, stå opp!»

Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de var helt lamslått av undring.

Han påla dem strengt å ikke la noen få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.