Verse 1
Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.
Verse 2
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet foran dem.
Verse 3
Hans klær ble strålende hvite som snø, slik ingen bleker på jorden kan gjøre dem.
Verse 4
Og Elias og Moses viste seg for dem, og de samtalte med Jesus.
Verse 5
Peter svarte og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.
Verse 6
For han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
Verse 7
Da kom en sky og overskygget dem, og en stemme lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn; hør ham!
Verse 8
Og plutselig da de så seg omkring, så de ingen lenger, unntatt Jesus alene med dem.
Verse 9
Da de gikk ned fra fjellet, påla han dem å ikke fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
Verse 10
Så de beholdt ordet for seg selv, og de diskuterte seg imellom hva det å stå opp fra de døde kunne bety.
Verse 11
Og de spurte ham: Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først?
Verse 12
Han svarte: Elias kommer først og gjenoppretter alt. Men hvordan kan det stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
Verse 13
Men jeg sier dere at Elias har allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, som skrevet er om ham.
Verse 14
Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde rundt dem, og skriftlærde som diskuterte med dem.
Verse 15
Straks hele mengden så ham, ble de slått med forundring og sprang fram for å hilse ham.
Verse 16
Han spurte dem: Hva diskuterer dere med dem?
Verse 17
En i mengden svarte: Mester, jeg har ført min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
Verse 18
Og hvor den enn tar ham, kaster den ham ned; han fråder, skjærer tenner og blir stivnet. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
Verse 19
Han svarte dem og sa: Å, dere vantro generasjon! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
Verse 20
De førte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe, og han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
Verse 21
Jesus spurte guttens far: Hvor lenge har dette hendt ham? Og han svarte: Fra barndommen av.
Verse 22
Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, ha medlidenhet med oss og hjelp oss!
Verse 23
Jesus sa til ham: Hvis du kan tro, alt er mulig for den som tror.
Verse 24
Straks ropte guttens far og sa med tårer: Jeg tror, Herre, hjelp min vantro!
Verse 25
Da Jesus så at folkemengden kom løpende sammen, refset han den urene ånden og sa: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri inn i ham igjen!
Verse 26
Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
Verse 27
Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
Verse 28
Da de kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
Verse 29
Han svarte: Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.
Verse 30
De gikk ut derfra og gjennom Galilea, og han ville ikke at noen skulle vite det.
Verse 31
For han underviste sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender, og de skal drepe ham; og når han er drept, skal han oppstå på den tredje dagen.
Verse 32
Men de forstod ikke ordet, og de var redde for å spørre ham.
Verse 33
Så kom de til Kapernaum, og når de var hjemme, spurte han dem: Hva var det dere diskuterte på veien?
Verse 34
Men de tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var størst.
Verse 35
Han satte seg ned, kalte de tolv og sa til dem: Hvis noen vil være først, skal han være den siste av alle og alles tjener.
Verse 36
Han tok et lite barn og stilte det midt blant dem. Så tok han barnet opp i armene sine og sa til dem:
Verse 37
Den som tar imot et av disse små barna i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.
Verse 38
Johannes svarte ham og sa: Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, og vi forbød ham fordi han ikke fulgte oss.
Verse 39
Men Jesus sa: Forby ham ikke, for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, kan raskt etterpå tale ondt om meg.
Verse 40
For den som ikke er mot oss, er for oss.
Verse 41
For den som gir dere et beger vann i mitt navn fordi dere hører Kristus til, sannelig, jeg sier dere, han skal ikke miste sin lønn.
Verse 42
Men den som fører en av disse små som tror på meg til fall, det ville vært bedre for ham om en stor kvernstein ble hengt om hans hals og han ble kastet i havet.
Verse 43
Og hvis din hånd fører deg til fall, hogg den av! Det er bedre for deg å gå inn i livet enekel med én hånd enn å ha begge hender og gå til helvete, til den uslukkelige ilden.
Verse 44
Hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slukner.
Verse 45
Og hvis din fot fører deg til fall, hogg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn i livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, til den uslukkelige ilden.
Verse 46
Verse 47
Og hvis ditt øye fører deg til fall, riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild.
Verse 48
Verse 49
For enhver skal saltes med ild, og enhver offergave skal saltes med salt.
Verse 50
Salt er godt; men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal dere gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv, og lev fredelig med hverandre.