Den dagen gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

Og mange mennesker samlet seg omkring ham, så han gikk ombord i en båt og satte seg der, mens folkemengden sto på stranden.

Han talte til dem mye i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

Og mens han sådde, falt noe langs veien, og fuglene kom og spiste det opp.

Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord. Det spirte raskt opp fordi jorden var grunn.

Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.

Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.

Men noe falt i god jord og ga avling: noe hundre foll, noe seksti, noe tretti.

Den som har ører å høre med, la ham høre!»

Disiplene kom til ham og sa: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

Han svarte og sa: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.

For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal også det bli tatt som han har.

Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser, men ikke ser, og hører, men ikke hører, heller ikke forstår de.

Så går Jesajas profeti i oppfyllelse på dem, som sier: «Det skal høres, men ikke forstås; det skal ses, men ikke innsjes.»

For hjertet til dette folket er blitt fett, med ørene hørte de tungt, og sine øyne lukket de; så de ikke skulle se med sine øyne og høre med sine ører og forstå med sitt hjerte og omvende seg, så jeg kunne helbrede dem.

Men salige er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører.

For sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å se det dere ser, men så det ikke; og høre det dere hører, men hørte det ikke.

Hør da lignelsen om såmannen.

Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer Den Onde og tar bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som ble sådd ved veien.

Den som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

Den som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.

Men den som ble sådd i god jord, det er den som hører og forstår ordet. Han bærer frukt og gir avling: en hundre foll, en seksti, og en tretti.»

Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i sin åker.

Men mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk bort.

Da kornet vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

Tjenerne gikk da til husets herre og sa: 'Herre, sådde du ikke godt korn i din åker? Hvor kommer da ugresset fra?'

Han sa til dem: 'En fiende har gjort dette.' Tjenerne sa til ham: 'Vil du at vi skal gå og luke det bort?'

Han sa: 'Nei, for da vil dere, mens dere samler ugresset, også røske opp hveten sammen med det.

La begge deler vokse sammen til høsten. Når det er tid for innhøstning, vil jeg si til høstfolket: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brenne det opp, men samle hveten i låven min.'»

Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i sin åker.

Dette er minst av alle frø, men når det er vokst opp, er det større enn hageplantene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger rede blant grenene.»

Han fortalte dem en annen lignelse: «Himmelriket er som surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel, inntil det hele var gjennomsyret.»

Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten en lignelse talte han ikke til dem,

så det skulle oppfylles som var talt ved profeten: «Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil komme med det som har vært skjult siden verdens grunnvoll ble lagt.»

Deretter forlot Jesus folket og gikk inn i huset. Hans disipler kom til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.»

Han svarte og sa: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.

Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

Fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; og høstfolkene er englene.

Likesom ugresset blir samlet og brent opp i ilden, slik skal det være ved verdens ende.

Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av hans rike alt som forårsaker synd, og dem som gjør urett,

og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører å høre med, la ham høre!

Himmelriket er også som en skatt skjult i en åker, som en mann fant og skjulte igjen, og i sin glede går han og selger alt han har og kjøper den åkeren.

Himmelriket er også som en kjøpmann som søkte etter vakre perler;

da han fant en dyrebar perle, gikk han bort og solgte alt han hadde og kjøpte den.

Himmelriket er også som en not kastet i sjøen og samler fisk av alle slag;

når den er full, trekker de den opp på stranden, setter seg ned og samler de gode fiskene i kurver, men kaster de dårlige bort.

Slik skal det være ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige,

og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

Har dere forstått alt dette?» De sa til ham: «Ja, Herre.»

Han sa til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt opplært til himmelriket som en husfar som tar fram nytt og gammelt av sin skatt.»

Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, forlot han stedet.

Han kom til sin hjemby og lærte dem i deres synagoge, slik at de ble slått av undring og sa: «Hvor har denne mannen fått denne visdommen og disse mektige gjerningene fra?

Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob, Josef, Simon og Judas?

Og hans søstre, er de ikke alle blant oss? Hvor har han da fått alt dette fra?»

Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke foraktet andre steder enn i sin hjemby og i sitt eget hus.»

Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der på grunn av deres vantro.