På den tiden fikk Herodes, tetrarken, høre om ryktet om Jesus,

og han sa til tjenerne sine: 'Dette er Johannes Døperen; han er stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.'

For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filips hustru.

For Johannes hadde sagt til ham: 'Det er ikke lov for deg å ha henne.'

Selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han folket, for de mente at Johannes var en profet.

Men på Herodes' bursdagsfest danset Herodias' datter i selskapet og behaget Herodes.

Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun enn ba om.

På sin mors foranledning sa hun: 'Gi meg Johannes Døperens hode på et fat her og nå.'

Kongen ble bedrøvet, men på grunn av sine eder og de som satt til bords med ham, befalte han å gi det.

Han sendte så folk og lot Johannes bli halshugget i fengselet.

Hans hode ble bragt på et fat og gitt til jenta, og hun ga det til sin mor.

Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.

Da Jesus hørte dette, trakk han seg bort derfra i en båt til et øde sted for seg selv. Men folkemengdene fikk vite det og fulgte ham til fots fra byene.

Da Jesus steg ut av båten, så han en stor folkemengde, og han ble fylt av medfølelse for dem og helbredet deres syke.

Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: 'Stedet er øde og timen er allerede sen; send folkemengden bort, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.'

Men Jesus sa til dem: 'De trenger ikke gå bort; gi dere dem noe å spise.'

De svarte ham: 'Vi har her bare fem brød og to fisker.'

Han sa: 'Bring dem hit til meg.'

Så befalte han folkemengden å sette seg i gresset. Og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga dem til folket.

De spiste alle og ble mette. Etterpå samlet de opp det som var til overs av brødbitene, tolv kurver fulle.

De som hadde spist, var omkring fem tusen menn i tillegg til kvinner og barn.

Straks etterpå lot Jesus disiplene gå i båten og dra i forveien til den andre siden, mens han sendte folkemengden av sted.

Når han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han der alene.

Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.

I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.

Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.

Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'

Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'

Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'

Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'

Da de steg inn i båten, stilnet vinden.

Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'

Da de hadde krysset over, kom de til Genesarets land.

Da mennene der kjente ham igjen, sendte de bud gjennom hele omegnen og brakte til ham alle som hadde noe å lide av,

og de ba ham om å få røre ved det ytterste av kappen hans. Og alle som rørte ved den, ble helt helbredet.