Verse 1
For himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
Verse 2
Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
Verse 3
Omkring den tredje timen gikk han ut igjen og så andre stå ledige på torget.
Verse 4
Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og jeg vil betale dere det som er rettferdig.'
Verse 5
Så gikk de av sted. Han gikk ut igjen omkring den sjette og niende timen og gjorde det samme.
Verse 6
Omkring den ellevte timen gikk han ut igjen og fant enda flere som sto der ledige, og han sa til dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?'
Verse 7
De svarte ham: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården.'
Verse 8
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Kall inn arbeiderne og gi dem deres lønn, fra de siste til de første.'
Verse 9
De som ble ansatt omkring den ellevte timen, kom da og fikk en denar hver.
Verse 10
Da de første kom, trodde de at de ville få mer, men de fikk også en denar hver.
Verse 11
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
Verse 12
De sa: 'Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gjort dem lik oss som har båret dagens byrde og hete.'
Verse 13
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?'
Verse 14
Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
Verse 15
Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?'
Verse 16
Så skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kallt, men få er utvalgt.
Verse 17
Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,
Verse 18
'Vi går nå opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden
Verse 19
og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet; men på den tredje dagen skal han oppstå.'
Verse 20
Da kom moren til Sebedeus-sønnene til ham sammen med sine sønner. Hun kastet seg ned for ham og ba om noe.
Verse 21
Han spurte henne: 'Hva vil du?' Hun svarte: 'Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din høyre og venstre side i ditt rike.'
Verse 22
Men Jesus svarte: 'Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?' De sa til ham: 'Det kan vi.'
Verse 23
Han sa til dem: 'Mitt beger skal dere nok drikke, men å sitte ved min høyre og venstre side, er ikke mitt å gi. Det tilhører dem som det er bestemt av min Far.'
Verse 24
Da de ti andre hørte det, ble de sinte på de to brødrene.
Verse 25
Men Jesus kalte dem til seg og sa: 'Dere vet at folkenes fyrster hersker over dem, og de som er store, bruker makt over dem.
Verse 26
Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener,
Verse 27
og den som vil være først blant dere, skal være deres slave.
Verse 28
Likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.'
Verse 29
Da de gikk ut av Jeriko, fulgte en stor folkemengde etter ham.
Verse 30
To blinde som satt ved veien, ropte da de hørte at Jesus gikk forbi: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
Verse 31
Folkemengden ga dem beskjed om å tie, men de ropte bare enda høyere: 'Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!'
Verse 32
Jesus stanset, kalte dem til seg og spurte: 'Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?'
Verse 33
De svarte: 'Herre, la våre øyne bli åpnet.'
Verse 34
Jesus fikk medfølelse med dem og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se, og de fulgte ham.