Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted,

og sa til dem: Gå inn i landsbyen foran dere, og straks vil dere finne et esel bundet der, og en fole med det. Løs dem og før dem til meg.

Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem. Og straks vil han sende dem.

Dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var talt gjennom profeten:

Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, og på en fole, et esels føll.

Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.

De førte eselet og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg opp på dem.

En stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde dem på veien.

Og folkemengden som gikk foran ham, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Da han dro inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse og spurte: Hvem er dette?

Folkemengden svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte i tempelet. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,

og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.

Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.

Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn! Ble de forarget

og spurte ham: Hører du hva de sier? Jesus svarte: Ja, har dere aldri lest: Fra små barns og spedbarns munn har du beredt deg lovprisning?

Så forlot han dem og dro ut av byen til Betania, hvor han overnattet.

Tidlig om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten.

Da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ingenting på det, bare blader. Han sa til det: Aldri mer skal noen spise frukt av deg! Og straks visnet fikentreet.

Disiplene ble forundret da de så det og spurte: Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?

Jesus svarte: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, kan dere gjøre det samme som jeg gjorde med fikentreet, ja, til og med si til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! Og det vil skje.

Alt dere ber om i bønn, hvis dere tror, skal dere få.

Da han kom inn i tempelet og lærte der, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham og spurte: Ved hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndighet?

Jesus svarte dem: Jeg vil også stille dere et spørsmål. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg si dere ved hvilken myndighet jeg gjør dette.

Johannes dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? De begynte å diskutere seg imellom og sa: Hvis vi sier 'fra himmelen', vil han spørre oss: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?

Men hvis vi sier 'fra mennesker', frykter vi folket, for alle mener at Johannes var en profet.

Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere ved hvilken myndighet jeg gjør dette.

Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.

Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.

Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte kommer før dere inn i Guds rike.

For Johannes kom til dere med rettferdighetens vei, men dere trodde ham ikke. Tollere og prostituerte trodde ham. Men selv da dere så det, angret dere ikke senere og trodde ham.

Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.

Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.

Men vinbøndene grep tjenerne hans; den ene slo de, den andre drepte de, og en annen steinet de.

Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.

Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.

Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.

Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

Når da vingårds eieren kommer, hva skal han gjøre med disse bøndene?

De svarte: Han skal totalt ødelegge de onde, og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten til rett tid.

Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i Skriftene: Den steinen byggherrene forkastet, har blitt hjørnesteinen. Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne.

Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer fruktene av det.

Den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal bli knust til støv.

Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, forsto de at han talte om dem.

De forsøkte å gripe ham, men fryktet folket fordi de holdt ham for å være en profet.