Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til sine disipler:

«Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal bli overgitt til å bli korsfestet.»

Da samlet øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gården hos øverstepresten som het Kaifas,

og de rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham.

Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli uro blant folket.»

Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

kom en kvinne til ham med en alabasterkrukke med meget kostbar salve, og hun helte salven over hodet hans mens han lå til bords.

Da disiplene så dette, ble de forarget og sa: «Hvorfor denne sløsingen?

Salven kunne jo ha vært solgt for mye penger og gitt til de fattige.»

Men Jesus, som visste det, sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

Ved å helle denne salven over kroppen min har hun forberedt meg til begravelsen.

Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.»

Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene

og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?» De ga ham tretti sølvpenger.

Fra da av søkte Judas en anledning til å overgi ham.

På den første dag av de usyrede brøds fest, kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du at vi skal forberede påskemåltidet for deg?»

Han svarte: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hjemme hos deg med disiplene mine.»

Disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og forberedte påskemåltidet.

Da det ble kveld, satte han seg til bords med de tolv.

Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere kommer til å overgi meg.»

Da ble de veldig bedrøvet og begynte, en etter en, å spørre ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»

Han svarte: «Den som dypper hånden sin i bollen sammen med meg, han vil overgi meg.

Menneskesønnen går bort som det står skrevet om ham, men ve det menneske som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var blitt født.»

Judas, han som skulle forråde ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»

Mens de spiste, tok Jesus brød, velsignet det og brøt det, og ga det til disiplene sine og sa: «Ta og spis; dette er mitt legeme.»

Deretter tok han en kopp, og etter å ha takket, ga han den til dem og sa: «Drikk av den, alle sammen,

for dette er mitt blod, paktsblodet, som blir utøst for mange til syndenes forlatelse.

Jeg sier dere: Jeg skal fra nå av ikke drikke av denne vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»

Så sang de lovsangen og gikk ut til Oljeberget.

Da sa Jesus til dem: «Denne natten vil dere alle falle fra på grunn av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene i flokken vil bli spredt.

Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

Peter svarte: «Om så alle faller fra på grunn av deg, vil jeg aldri falle fra.»

Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg, denne natten, før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.»

Peter sa til ham: «Om jeg så må dø sammen med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Og alle de andre disiplene sa det samme.

Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»

Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og da begynte han å bli bedrøvet og fortvilet.

Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»

Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»

Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»

Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba en tredje gang, med de samme ordene.

Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.

Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»

Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk bevæpnet med sverd og stokker, sendt av øversteprestene og folkets eldste.

Forræderen hadde avtalt et tegn med dem og sagt: «Han som jeg kysser, det er ham. Grip ham.»

Han gikk straks bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Rabbi!» og kysset ham.

Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for.» Så gikk de frem, grep Jesus og tok ham til fange.

En av dem som var med Jesus, rakte ut hånden, trakk sitt sverd og hogg til øversteprestens tjener og kuttet øret hans av.

Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt tilbake på plass, for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

Eller tror du ikke at jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?

Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»

På samme tid sa Jesus til flokken: «Som mot en røver er dere kommet ut med sverd og stokker for å fange meg. Hver dag satt jeg i tempelet og lærte, og dere grep meg ikke.

Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

Peter fulgte etter langt bak, helt til gården til øverstepresten. Han gikk inn og satte seg blant tjenerne for å se slutten.

Øversteprestene og hele rådet søkte falsk vitnesbyrd mot Jesus for å få ham dømt til døden.

Men de fant det ikke, selv om mange falske vitner trådte frem. Til slutt kom to frem

og sa: «Denne mannen sa: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.»

Da reiste øverstepresten seg og spurte ham: «Har du ikke noe å si til det disse anklager deg for?»

Men Jesus var stille. Øverstepresten sa da til ham: «Jeg besverger deg ved den levende Gud, at du sier oss om du er Kristus, Guds Sønn.»

Jesus svarte: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Heretter skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»

Da rev øverstepresten klærne sine og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Nå har dere hørt bespottelsen.

Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til døden.»

Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen slo ham med stokker

og sa: «Profeter for oss, Kristus! Hvem var det som slo deg?»

Peter satt ute i gården. En tjenestepike kom til ham og sa: «Du var også med Jesus fra Galilea.»

Men han nektet foran dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»

Da han gikk ut i portrommet, så en annen tjenestepike ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var med Jesus fra Nasaret.»

Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket.»

Litt senere kom de som stod der bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»

Da begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol hanen.

Da husket Peter Jesu ord, han som hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Han gikk ut og gråt bittert.