Verse 1
Da han gikk ombord i båten, krysset han over innsjøen og kom til sin egen by.
Verse 2
Og se, noen bar til ham en lam mann som lå på en matte. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær ved godt mot, sønn, dine synder er tilgitt.»
Verse 3
Og se, noen av de skriftlærde sa med seg selv: «Han spotter Gud.»
Verse 4
Men Jesus visste hva de tenkte og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertene deres?»
Verse 5
For hva er lettest å si: «Dine synder er tilgitt», eller å si: «Reis deg opp og gå?»
Verse 6
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – da sier han til den lamme: «Reis deg, ta din matte og gå til ditt hus.»
Verse 7
Og han reiste seg og gikk hjem til sitt hus.
Verse 8
Da folkemengden så dette, ble de fylt med ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
Verse 9
Da Jesus dro videre derfra, så han en mann som het Matteus, sittende ved tollboden. Han sa til ham: «Følg meg.» Og han reiste seg og fulgte ham.
Verse 10
Senere, mens Jesus satt til bords i huset, kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans.
Verse 11
Da fariseerne så dette, sa de til disiplene hans: «Hvorfor spiser læreren deres med tollere og syndere?»
Verse 12
Men Jesus hørte dette og sa: «De som er friske, trenger ikke lege, men de som er syke.»
Verse 13
Gå og lær hva dette betyr: 'Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer.' For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
Verse 14
Da kom Johannes' disipler til ham og spurte: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men ikke dine disipler?»
Verse 15
Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Det skal komme dager da brudgommen blir tatt bort fra dem, og da skal de faste.
Verse 16
Ingen setter en lapp av ukrympet stoff på en gammel kappe, for den nye lappen vil rive med seg et stykke av den gamle kappen, og riften blir verre.
Verse 17
Heller ikke fyller man ny vin i gamle skinnsekker, for da revner sekkene; vinen renner ut, og sekkene ødelegges. Nei, ny vin fyller man i nye skinnsekker, så kan begge delene bevares.»
Verse 18
Mens Jesus talte til dem, kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.»
Verse 19
Jesus reiste seg og fulgte etter ham sammen med disiplene sine.
Verse 20
Da kom en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og hun nærmet seg bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
Verse 21
For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»
Verse 22
Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og fra det øyeblikk ble kvinnen frisk.
Verse 23
Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den urolige folkemengden,
Verse 24
sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
Verse 25
Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
Verse 26
Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
Verse 27
Da Jesus dro videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte og sa: «Ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!»
Verse 28
Da han kom inn i huset, kom de blinde til ham, og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
Verse 29
Da rørte han ved øynene deres og sa: «Skje etter deres tro.»
Verse 30
Og øynene deres ble åpnet. Jesus advarte dem da strengt og sa: «Se til at ingen får vite det.»
Verse 31
Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele området.
Verse 32
Mens de gikk ut, brakte de til ham en demonbesatt mann som var stum.
Verse 33
Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengden undret seg og sa: «Aldri før har slik skjedd i Israel.»
Verse 34
Men fariseerne sa: «Det er ved høvdingen over demonene han driver demonene ut.»
Verse 35
Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene, underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage.
Verse 36
Da han så folkemengdene, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkommene og hjelpeløse som sauer uten hyrde.
Verse 37
Da sa han til sine disipler: «Høsten er stor, men arbeiderne få.
Verse 38
Be derfor høstens herre om å sende ut arbeidere til sin høst.»