Verse 1
Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for å vise sine tjenere det som snart må skje. Han gjorde det kjent ved å sende sin engel til sin tjener Johannes,
Verse 2
som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.
Verse 3
Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien, og holder fast på det som står skrevet, for tiden er nær.
Verse 4
Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er, og som var, og som kommer, og fra de sju Ånder som er foran hans trone,
Verse 5
og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Til ham som elsket oss og frigjorde oss fra våre synder med sitt blod,
Verse 6
og som har gjort oss til konger og prester for Gud, sin Far, til ham være ære og makt i evigheternes evigheter. Amen.
Verse 7
Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham. Alle jordens folk skal jamre seg over ham. Ja, amen.
Verse 8
Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, sier Herren Gud, han som er, og som var, og som kommer, Den Allmektige.
Verse 9
Jeg, Johannes, deres bror og meddeling i trengselen og i riket og tålmodigheten i Jesus Kristus, var på øya som kalles Patmos, på grunn av Guds ord og Jesu vitnesbyrd.
Verse 10
Jeg ble grepet av Ånden på Herrens dag, og jeg hørte en høy røst bak meg, som en basun,
Verse 11
som sa: Skriv ned det du ser i en bok, og send det til de sju menighetene i Asia: til Efesus, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.
Verse 12
Jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg sju gull-lampestaker,
Verse 13
og i midten av lampestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et gyllent belte om brystet.
Verse 14
Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildslue.
Verse 15
Hans føtter lignet skinnende bronse, som om de var glødet i en ovn, og hans røst lød som lyden av mange vann.
Verse 16
I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn kom et skarpt, tveegget sverd. Hans ansikt skinte som solen i all sin styrke.
Verse 17
Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
Verse 18
den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Verse 19
Skriv da det du har sett, det som er nå, og det som skal skje etter dette.
Verse 20
Dette er hemmeligheten med de sju stjernene du så i min høyre hånd, og de sju gull-lampestakene: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lampestakene er de sju menighetene.