Verse 1
Et stort tegn ble sett i himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene hennes og en krone av tolv stjerner på hodet.
Verse 2
Hun var gravid og skrek i fødselsveer og smerte for å føde.
Verse 3
Et annet tegn ble sett i himmelen: se, en stor ildrød drage med syv hoder og ti horn, og på hodene syv kroner.
Verse 4
Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem til jorden. Dragen sto foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun fødte det.
Verse 5
Hun fødte en sønn, en guttebarn, som skal regjere over alle nasjonene med en jernstav. Barnet ble tatt opp til Gud og til hans trone.
Verse 6
Kvinnen flyktet til ørkenen, til et sted som Gud hadde forberedt for henne, hvor hun skulle bli tatt vare på i ett tusen to hundre og seksti dager.
Verse 7
Det ble krig i himmelen. Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og hans engler kjempet tilbake.
Verse 8
Men de kunne ikke stå, og deres sted ble ikke funnet mer i himmelen.
Verse 9
Den store dragen ble kastet ut, den gamle slangen som kalles Djevelen og Satan, som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og hans engler ble kastet ut med ham.
Verse 10
Jeg hørte en høy røst i himmelen si: 'Nå er frelsen kommet, og styrken og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus. For anklageren av våre brødre er kastet ned, han som anklaget dem for Gud dag og natt.'
Verse 11
De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet av sitt vitnesbyrd, og de elsket ikke sitt liv så høyt at de unngikk døden.
Verse 12
Gled dere derfor, dere himler og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, fordi han vet at han har liten tid.
Verse 13
Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født det mannlige barnet.
Verse 14
Kvinnen fikk to vinger som en stor ørn for å flykte til ørkenen, til sitt sted, hvor hun blir tatt vare på en tid, tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.
Verse 15
Slangen spydde vann ut av sin munn som en elv etter kvinnen for å få henne bortdrevet av strømmen.
Verse 16
Men jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet munnen sin og slukte elven som dragen spydde ut av sin munn.
Verse 17
Dragen ble rasende på kvinnen og gikk bort for å føre krig mot resten av hennes etterkommere, de som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.
Verse 18
Jeg sto på sanden ved sjøen.