Verse 1
En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: 'Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved mange vann.'
Verse 2
Med henne har jordens konger drevet utukt, og de som bor på jorden, har drukket seg fulle av hennes utukts vin.
Verse 3
Han førte meg bort i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr som var fullt av bespottelige navn. Dyret hadde sju hoder og ti horn.
Verse 4
Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et gullbeger fylt med avskyeligheter og urenheter fra hennes utukt.
Verse 5
På pannen hennes sto skrevet et navn, en hemmelighet: 'Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens avskyeligheter.'
Verse 6
Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og blodet fra Jesu vitner. Da jeg så henne, ble jeg overveldet av stor undring.
Verse 7
Men engelen sa til meg: 'Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, med de sju hodene og de ti hornene.'
Verse 8
Dyret du så, var og er ikke, men det skal stige opp av avgrunnen og gå til fortapelse. De som bor på jorden, hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse, skal undre seg når de ser dyret som var, er ikke og skal komme tilbake.
Verse 9
Her trengs visdom som gir forstand. De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. De er også sju konger.
Verse 10
Fem av dem har falt, én er nå, og én har ennå ikke kommet. Når han kommer, må han bli en kort tid.
Verse 11
Dyret som var og ikke er, er selv den åttende kongen, men hører med til de sju, og går til fortapelse.
Verse 12
De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få makt som konger én time sammen med dyret.
Verse 13
De er enige og gir sin makt og myndighet til dyret.
Verse 14
De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal vinne over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge. De som er sammen med Ham, er kalte, utvalgte og trofaste.
Verse 15
Engelen sa til meg: 'Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.'
Verse 16
De ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen. De skal la henne bli forlatt og naken. De skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
Verse 17
For Gud la det i deres hjerte å utføre hans hensikt, ved å gi sine kongeriker til dyret, inntil Guds ord er fullført.
Verse 18
Kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.