Og jeg så når Lammet åpnet en av seglene, og jeg hørte en av de fire skapningene si med en røst som torden: 'Kom og se.'

Og jeg så, og se, en hvit hest; og han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone. Og han dro ut som en seirende og for å seire.

Og når han åpnet det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: 'Kom og se.'

Og en annen hest dro ut, rødfarget; og han som satt på den ble gitt makt til å ta freden bort fra jorden, slik at folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.

Og når han åpnet det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: 'Kom og se.' Og jeg så, og se, en sort hest; og han som satt på den hadde en vektskål i hånden.

Og jeg hørte en stemme midt blant de fire skapningene si: 'En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar; og skade ikke oljen og vinen.'

Og når han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg den fjerde skapningens røst si: 'Kom og se.'

Og jeg så, og se, en lysblek hest; og han som satt på den, hans navn var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til å drepe med sverd, med sult, med pest og med de ville dyr på jorden.

Og når han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd de hadde.

Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'

Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som skulle drepes som de selv, var fullt.

Og jeg så når han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv; og solen ble sort som en sikev og månen ble som blod.

Og himmelens stjerner falt til jorden, som en fikentree kaster sine umodne fiken når det rystes av en sterk vind.

Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og øy ble flyttet fra sitt sted.

Og jordens konger, stormenn, rike, hærførerne, de mektige, hver slave og hver fri mann, gjemte seg i hulene og fjellenes kløfter.

Og de ropte til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.'

For hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da stå seg?