Da Lammet åpnet den sjuende seglet, ble det stillhet i himmelen omkring en halvtime.

Og jeg så de sju englene som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner.

En annen engel kom og stod ved alteret, holdende et gullrøkelseskar. Det ble gitt ham mye røkelse, så han skulle legge den til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.

Og røyken av røkelsen, sammen med de helliges bønner, steg opp fra engelens hånd til Gud.

Engelen tok røkelseskarret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Da kom det tordendrønn, røster, lyn og et jordskjelv.

De sju englene med de sju basunene gjorde seg klare til å blåse i dem.

Den første engelen blåste i sin basun, og det kom hagl og ild blandet med blod, og det ble kastet på jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp, og alt grønt gress ble brent opp.

Den andre engelen blåste i sin basun, og noe som liknet et stort brennende fjell ble kastet i havet. En tredjedel av havet ble til blod.

En tredjedel av skapningene i havet, som hadde liv, døde, og en tredjedel av skipene ble ødelagt.

Den tredje engelen blåste i sin basun, og en stor stjerne, brennende som en fakkel, falt fra himmelen. Den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene.

Stjernens navn er Malurt. En tredjedel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.

Den fjerde engelen blåste i sin basun, og en tredjedel av solen ble slått, en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, så en tredjedel av dem ble formørket, og en tredjedel av dagen mistet lyset, og natten likeså.

Jeg så og hørte en ørn fly høyt oppe på himmelen og rope med høy røst: 'Ve, ve, ve dem som bor på jorden, på grunn av de andre basunrøster som de tre englene skal blåse!'