Så spør jeg: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte. For jeg er jo selv en israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.

Gud har ikke forkastet sitt folk som han forut kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier i historien om Elia? Hvordan han klager til Gud mot Israel:

Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er alene tilbake, og de søker å ta mitt liv.

Men hva svarer Gud til ham? Jeg har latt det bli igjen for meg selv syv tusen menn som ikke har bøyd kne for Baal.

På samme måte er det også i vår tid en rest utvalgt av nåde.

Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.

Hva da? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forherdet.

Som det er skrevet: Gud har gitt dem en ånd av dvale, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.

Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til en snublestein og en gjengjeldelse for dem.

La deres øyne bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid.

Så spør jeg: Har de snublet for å falle? På ingen måte! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre Israel sjalu.

Og hvis deres fall betyr rikdom for verden, og deres nederlag rikdom for hedningene, hvor mye rikere skal da ikke deres fullhet bli!

For jeg taler til dere hedninger. Siden jeg er apostel for hedningene, ærer jeg min tjeneste.

Kan hende kan jeg gjøre mine egne landsmenn misunnelige og frelse noen av dem.

For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?

Hvis den første del av deigen er hellig, så er også hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, så er også grenene det.

Men om noen av grenene ble brutt av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del i roten og fedmen fra oljetreet,

så ros deg ikke over grenene. Hvis du gjør det, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Du vil si: Grenene ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.

Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!

For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, vil han nok heller ikke spare deg.

Se derfor Guds godhet og strenghet: overfor dem som falt, strenghet, men overfor deg, Guds godhet, dersom du holder fast ved hans godhet. Ellers skal du også bli avskåret.

Og de også, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli podet inn, for Gud har makt til å pode dem inn igjen.

For hvis du ble skåret av fra det som er av naturen en vill oljekvist, og ble podet inn i det gode oljetreet mot naturen, hvor mye mer skal da disse naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oljetre.

For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysterium, for at dere ikke skal være selvkloke: Forherdelsen har delvis kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn.

Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme, og han skal ta bort ugudelighet fra Jakob.

Og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.

Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld, men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.

For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.

For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved deres ulydighet,

slik har også disse nå vært ulydige, for at de også kan få miskunn ved den miskunn som er blitt dere vist.

For Gud har overgitt dem alle til ulydighet, for å kunne vise miskunn mot alle.

Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!

For hvem kjente Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver?

Eller hvem ga ham først noe, så han skulle få vederlag?

For fra ham, ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet. Amen.