Vi som er sterke, har en plikt til å bære byrdene til de svake, og ikke bare tenke på oss selv.

Hver og en av oss bør prøve å glede vår neste til hans beste, for å bygge opp til det gode.

For Kristus tenkte heller ikke på seg selv. Som det står skrevet: «Hånen mot deg falt på meg.»

Alt som var skrevet tidligere, var for vår lærdom, slik at vi kan ha håp ved tålmodighet og trøst fra skriftenes.

Må Gud, som gir tålmodighet og trøst, gi dere å være enige med hverandre, i samsvar med Kristus Jesus.

Slik kan dere med én stemme prise Gud, Far til vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, ta imot hverandre, slik Kristus også tok imot oss, til Guds ære.

For jeg sier at Kristus Jesus ble en tjener for de jødiske troende, for å vise Guds sannferdighet og stadfeste løftene til fedrene.

Og for at hedningene skulle prise Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og synge lovsanger til ditt navn.»

Og igjen står det: «Gled dere, hedninger, sammen med hans folk.»

Og igjen: «Lovsyng Herren, alle hedninger; pris ham, alle folk.»

Og igjen sier Jesaja: «Isai-stammen skal skyte frem, han som reiser seg for å herske over hedningene; på ham vil de sette sitt håp.»

Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike i håp, ved Den Hellige Ånds kraft.

Jeg er selv overbevist om dere, mine brødre og søstre, at dere selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap og i stand til å rettlede hverandre.

Men om jeg har skrevet dristigere til dere, kjære brødre og søstre, er det for å minne dere på dette, på grunn av den nåden jeg har fått fra Gud.

Jeg er en Kristi Jesu tjener for hedningene, som forkynner Guds evangelium, slik at hedningene kan bli en gave som Gud vil ta imot, helliget ved Den Hellige Ånd.

Derfor har jeg grunn til å rose meg i Kristus Jesus, i det som angår Gud.

For jeg vil ikke våge å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,

ved kraft i tegn og under, ved Den Hellige Ånds kraft. Slik har jeg fullt ut forkynt Kristi evangelium, fra Jerusalem til Illyria.

Det har alltid vært min ambisjon å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke har vært nevnt, for ikke å bygge på en annens grunnvoll.

Men som det står skrevet: «De som det ikke var forkynt om ham for, skal se, og de som ikke hadde hørt, skal forstå.»

Dette er også grunnen til at jeg ofte har blitt hindret i å komme til dere.

Men nå har jeg ikke lenger noen plass å arbeide på i disse områdene, og jeg har i mange år lengtet etter å komme til dere.

Så når jeg drar til Spania, håper jeg å se dere på veien og bli hjulpet av dere på min reise der, ved å besøke dere på veien.

Akkurat nå er jeg på vei til Jerusalem for å tjene de hellige.

For Makedonia og Akaia har vært villige til å gi støtte til de fattige blant de hellige i Jerusalem.

De har vært villige, og de står også i gjeld til dem. For hvis hedningene har fått del i deres åndelige ting, er de forpliktet til å hjelpe dem i materielle ting.

Når jeg har fullført dette og sikret dem denne frukten, vil jeg dra til Spania ved å besøke dere.

Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med Kristi evangeliums fylde av velsignelse.

Jeg oppfordrer dere, brødre og søstre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet, om å be inderlig sammen med meg i bønnene deres til Gud for meg.

Be om at jeg kan bli reddet fra de ulydige i Judea og at tjenesten i Jerusalem blir akseptert av de hellige.

Slik kan jeg komme til dere med glede, ved Guds vilje, og bli fornyet sammen med dere.

Fredens Gud være med dere alle. Amen.