Eller vet dere ikke, brødre - jeg taler til dem som kjenner loven - at loven har herredømme over mennesket så lenge det lever?

For den gifte kvinnen er bundet ved lov til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

Derfor skal hun kalles en ekteskapsbryterinne hvis hun blir en annen manns kone mens mannen lever; men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir en annen manns kone.

Således, mine brødre, ble også dere døde i forhold til loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, nemlig ham som ble oppreist fra de døde, slik at vi kan bære frukt for Gud.

For da vi var i vårt kjødelige jeg, virket syndenes lidenskaper, som ble vekket ved loven, i våre lemmer til å bære frukt for døden.

Men nå er vi løst fra loven, som vi var holdt fanget under, så vi tjener i Åndens fornyelse, ikke etter den gamle bokstav.

Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra. Jeg ville ikke ha kjent synden uten ved loven; for jeg hadde ikke visst hva begjær er, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Men synden tok anledning av budet og virket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.

Jeg levde en gang uten lov, men da budet kom, fikk synden liv,

og jeg døde. Og budet som skulle være til liv, viste seg å være til død for meg.

For synden, som tok anledning av budet, bedro meg og drepte meg ved det.

Så er da loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.

Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.

For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.

For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.

Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg samtykke til at loven er god.

Så er det nå ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen er til stede hos meg, men å fullbyrde det gode makter jeg ikke.

For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

Men hvis jeg gjør det jeg selv ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Så finner jeg da den lov for meg som vil gjøre det gode at det onde ligger meg nær.

For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.

Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.

Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?

Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre! Således tjener jeg da selv med mitt sinn Guds lov, men med mitt kjød syndens lov.