Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

For loven om Åndens liv i Kristus Jesus har frigjort meg fra loven om synd og død.

For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og som et syndoffer, og dømte synden i kjødet.

For at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.

For de som er etter kjødet, tenker på det som hører kjødet til, men de som er etter Ånden, tenker på det som hører Ånden til.

Å tenke kjødelig betyr død, men å tenke åndelig betyr liv og fred.

For det kjødelige sinnelag er fiendskap mot Gud, for det er ikke underlagt Guds lov, og det kan heller ikke være det.

De som lever i kjødet, kan ikke behage Gud.

Men dere lever ikke i kjødet, men i Ånden, om Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.

Men hvis Kristus er i dere, er vel kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.

Hvis Ånden fra ham som reiste Jesus opp fra de døde bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde også gi liv til deres dødelige kropper ved sin Ånd som bor i dere.

Så da, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, for å leve etter kjødet.

For hvis dere lever etter kjødet, vil dere dø; men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

For alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.

For dere har ikke fått trelldommens ånd så dere på ny skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: 'Abba, Far!'

Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

Og hvis vi er barn, da er vi også arvinger: Guds arvinger og Kristi medarvinger, hvis vi da lider med ham så vi også skal bli herliggjort med ham.

For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verdt å sammenlignes med den herligheten som skal bli åpenbart i oss.

For skaperverket venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares.

For skaperverket ble underlagt tomheten, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla det, i håp.

Fordi også skaperverket selv skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten til Guds barns herlige frihet.

For vi vet at hele skaperverket til nå sukker og stønner sammen som en fødende kvinne.

Og ikke bare det, men også vi selv, som har Åndens førstegrøder, også vi sukker i oss selv mens vi lengter etter barnekåret, vår kropps forløsning.

For i håpet er vi frelst, men et håp som er sett, er ikke håp; for hvem håper på det han ser?

Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi med utholdenhet.

På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet; for vi vet ikke hva vi skal be om slik vi trenger det, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.

Og han som ransaker hjertene vet hva Åndens sinnelag er, for den går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.

Og vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans hensikt.

For dem som han forut kjente, dem forutbestemte han også til å bli formet etter hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.

Og dem han forutbestemte, dem kalte han også; og dem han kalte, dem rettferdiggjorde han også; og dem han rettferdiggjorde, dem herliggjorde han også.

Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?

Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?

Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.

Hvem er den som fordømmer? Kristus Jesus er den som døde, ja, enda mer, den som også ble reist opp, som også sitter ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.

Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, eller angst, eller forfølgelse, eller sult, eller nakenhet, eller fare, eller sverd?

Som det står skrevet: 'For din skyld blir vi drept hele dagen, vi blir regnet som slaktesauer.'

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som skal komme,

verken høyde eller dybde, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.