Verse 1
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen og alle gikk gjennom havet.
Verse 2
Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
Verse 3
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Verse 4
Og alle drakk den samme åndelige drikken; for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.
Verse 5
Men Gud hadde ikke behag i de fleste av dem, for de ble lagt ned i ørkenen.
Verse 6
Disse tingene skjedde som eksempler for oss, for at vi ikke skal begjære det onde, slik de gjorde.
Verse 7
La oss ikke bli avgudsdyrkere, slik noen av dem var. Som det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og de reiste seg for å leke.
Verse 8
La oss heller ikke drive hor, som noen av dem gjorde, og 23 000 falt på én dag.
Verse 9
La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slangene.
Verse 10
La oss heller ikke klage, som noen av dem gjorde, og ble ødelagt av ødeleggeren.
Verse 11
Disse hendelsene skjedde som eksempler, og de ble skrevet ned til advarsel for oss, som lever ved tidens ende.
Verse 12
Derfor, den som tror han står, se til at han ikke faller.
Verse 13
Ingen fristelse har kommet over dere annet enn det som er menneskelig. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere fristes over evne, men sammen med fristelsen gi en utvei, slik at dere kan holde ut.
Verse 14
Derfor, mine kjære, fly fra avgudsdyrkelse.
Verse 15
Jeg taler til dere som kloke mennesker; døm selv om det jeg sier er sant.
Verse 16
Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke delaktighet i Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke delaktighet i Kristi kropp?
Verse 17
For vi, som er mange, er ett brød, ett legeme, for vi har alle del i det ene brødet.
Verse 18
Se på Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser av ofrene, delaktige i alteret?
Verse 19
Hva mener jeg da? At et avgudsbilde er noe, eller at avgudsofferet er noe?
Verse 20
Nei, men at det hedningene ofrer, ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Jeg vil ikke at dere skal være delaktige i det som tilhører onde ånder.
Verse 21
Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og onde ånders bord.
Verse 22
Eller vil vi utfordre Herren? Er vi sterkere enn ham?
Verse 23
Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp.
Verse 24
Ingen skal søke sitt eget, men heller hverandre.
Verse 25
Kjøp alt som selges på markedet og spis det uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
Verse 26
For jorden og alt som fyller den, tilhører Herren.
Verse 27
Hvis en som ikke tror kaller dere til bords, og dere ønsker å gå, spis hva som settes fram for dere uten å spørre av hensyn til samvittigheten.
Verse 28
Men hvis noen sier til dere, «Dette er ofret til avguder,» så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og av hensyn til samvittigheten.
Verse 29
Jeg snakker om den andres samvittighet, ikke deres egen. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Verse 30
Hvis jeg tar del med takksigelse, hvorfor blir jeg talt ille om for det jeg takker for?
Verse 31
Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.
Verse 32
Vær uten anstøt, både for jøder, grekere og Guds kirke,
Verse 33
Slik jeg også prøver å behage alle i alt, uten å søke mitt eget beste, men det beste for de mange, for at de kan bli frelst.