Verse 1
Bli mine etterfølgere, likesom jeg er Kristi etterfølger.
Verse 2
Jeg roser dere, søsken, fordi dere husker på meg i alt og holder fast ved de overleveringene jeg har gitt dere.
Verse 3
Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er hodet for enhver mann, mannen er hodet for kvinnen, og Gud er hodet for Kristus.
Verse 4
Enhver mann som ber eller profeterer med noe på hodet, vanærer sitt hode.
Verse 5
Enhver kvinne som ber eller profeterer uten noe på hodet, vanærer sitt hode; for det er ett og det samme som om hun var raket.
Verse 6
Hvis en kvinne ikke vil dekke seg til, skal hun la seg klippe. Men hvis det er en skam for en kvinne å klippe eller shave hodet, bør hun dekke seg til.
Verse 7
En mann bør nemlig ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og herlighet; men kvinnen er mannens herlighet.
Verse 8
For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen.
Verse 9
Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
Verse 10
Derfor bør kvinnen ha et tegn på autoritet over sitt hode på grunn av englene.
Verse 11
Likevel, i Herren er verken mannen uten kvinnen, eller kvinnen uten mannen.
Verse 12
For likesom kvinnen er av mannen, slik er også mannen ved kvinnen; men alt er av Gud.
Verse 13
Døm selv: Er det passende at en kvinne ber til Gud uten å være tildekket?
Verse 14
Lærer ikke selve naturen dere at hvis en mann har langt hår, er det en vanære for ham?
Verse 15
Men hvis en kvinne har langt hår, er det en ære for henne, fordi håret er gitt henne som et teppe.
Verse 16
Men hvis noen vil strides over dette, har vi ingen slik skikk, heller ikke Guds menigheter.
Verse 17
Når jeg gir dette påbudet, roser jeg dere ikke, for deres samvær kommer ikke sammen til det bedre, men til det verre.
Verse 18
For først, når dere samles som menighet, hører jeg at det er splittelser blant dere, og jeg tror på det i en viss grad.
Verse 19
For det må være partier blant dere, så de som har bestått prøven kan bli lagt merke til blant dere.
Verse 20
Når dere da samles sammen, er det ikke Herrens måltid dere spiser.
Verse 21
For når dere spiser, tar hver enkelt sitt eget måltid først; og en blir sulten, en annen blir beruset.
Verse 22
Har dere ikke hus der dere kan spise og drikke? Eller forakter dere Guds menighet og skammer dere de som ikke har noe? Skal jeg rose dere for dette? Jeg roser dere ikke.
Verse 23
For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overlevert til dere: at Herren Jesus, den natten da han ble forrådt, tok brød;
Verse 24
og da han hadde takkebedt, brøt han det og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme som er for dere. Gjør dette til minne om meg.
Verse 25
På samme måte tok han også kalken, etter at de hadde spist, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg.
Verse 26
For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker denne kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.
Verse 27
Når noen spiser dette brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, er han skyldig i Herrens legeme og blod.
Verse 28
La et menneske da prøve seg selv, og så spise av brødet og drikke av kalken.
Verse 29
For den som spiser og drikker uten å skjelne Herrens legeme, spiser og drikker dom over seg selv.
Verse 30
Derfor er mange svake og syke blant dere, og en del sover inn.
Verse 31
For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
Verse 32
Men når vi blir dømt av Herren, blir vi tuktet, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
Verse 33
Så, mine søsken, når dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre.
Verse 34
Hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så deres sammenkomster ikke skal føre til dom. De øvrige spørsmålene vil jeg ordne når jeg kommer.