Jeg vil gjøre dere kjent med evangeliet, brødre, som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står faste i.

Gjennom dette blir dere også frelst, dersom dere holder fast på ordet jeg forkynte for dere, med mindre dere forgjeves har trodd.

For jeg overleverte til dere som det første det jeg selv tok imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene.

Og at han ble begravet, og at han sto opp på den tredje dagen etter skriftene.

Og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.

Deretter ble han sett av over fem hundre brødre på én gang, hvorav de fleste fortsatt lever, men noen har sovnet inn.

Deretter ble han sett av Jakob, så av alle apostlene.

Til slutt ble han sett av meg også, som av en som er født utenfor tid.

For jeg er den minste av apostlene, og er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.

Enten det nå var jeg eller de andre, så forkynner vi slik, og så har dere trodd.

Men dersom Kristus blir forkynt at han er oppstanden fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?

Hvis det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstanden.

Og hvis Kristus ikke er oppstanden, da er vår forkynnelse forgjeves, og deres tro er forgjeves.

Vi blir da også funnet som falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet mot Gud at han oppreiste Kristus, som han ikke oppreiste, dersom de døde ikke står opp.

For hvis de døde ikke står opp, da er heller ikke Kristus oppstanden.

Og hvis Kristus ikke er oppstanden, da er deres tro forgjeves; dere er fremdeles i deres synder.

Da er også de som har sovnet inn i Kristus, gått fortapt.

Hvis vi bare har håp i Kristus i dette livet, er vi de mest ynkverdige av alle mennesker.

Men nå er Kristus oppstanden fra de døde, som førstegrøden blant dem som har sovnet inn.

For siden døden kom ved et menneske, kom også oppstandelsen fra de døde ved et menneske.

For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men hver i sin egen orden: Kristus som førstegrøden, deretter de som hører Kristus til, ved hans komme.

Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, når han tilintetgjør all makt og myndighet og kraft.

For han må regjere til han legger alle fiender under sine føtter.

Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.

For alt har han lagt under hans føtter. Men når det sies at alt er underlagt ham, er det åpenlyst at det gjelder unntatt ham som underla alt.

Og når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underkaste seg ham som underla alt, slik at Gud kan være alt i alle.

Hva vil de ellers gjøre som lar seg døpe for de døde? Hvis de døde overhodet ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?

Og hvorfor står vi i fare hver time?

Jeg dør daglig, ved den ros jeg har for dere i Kristus Jesus, vår Herre,

Hvis jeg på menneskelig vis har kjempet med ville dyr i Efesus, hva gagn har jeg av det, hvis de døde ikke står opp? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.

La dere ikke bedra: Dårlig selskap ødelegger gode vaner.

Våkn opp til rettskaffenhet og synd ikke; for noen har ikke kunnskap om Gud: Dette sier jeg for deres skam.

Men noen vil si: Hvordan reises de døde opp? Med hvilket legeme kommer de?

Du dåre, det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.

Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn, det kan være av hvete eller et annet slags korn.

Men Gud gir det et legeme slik han vil, og til hvert av frøene gir han sitt eget legeme.

Ikke all kjøtt er det samme kjøtt; det er ett slags kjøtt for mennesker, et annet for dyr, et annet for fisker, og et annet for fugler.

Det er også himmelske legemer, og jordiske legemer; men en annen er de himmelskes herlighet, og en annen de jordiskes.

En annen er solens herlighet, og en annen månens herlighet, og en annen stjernenes herlighet; for en stjerne skiller seg fra en annen stjerne i herlighet.

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det blir reist opp i uforgjengelighet.

Det blir sådd i vanære, det blir reist opp i herlighet; det blir sådd i svakhet, det blir reist opp i kraft.

Det blir sådd et naturlig legeme, det blir reist opp et åndelig legeme. Det er et naturlig legeme, og det er et åndelig legeme.

Så er det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.

Det åndelige kom imidlertid ikke først, men det naturlige, deretter det åndelige.

Det første mennesket var fra jorden, jordiskt; det andre mennesket er Herren fra himmelen.

Som den jordiske var, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.

Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, skal vi også bære bildet av den himmelske.

Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.

Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sove inn, men vi skal alle bli forvandlet,

i et øyeblikk, i et blunk av et øye, ved den siste basun; for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

For det forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og det dødelige må ikle seg udødelighet.

Og når dette forgjengelige har ikledd seg uforgjengelighet, og dette dødelige har ikledd seg udødelighet, da skal ordet bli oppfylt som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.

Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid rike i Herrens verk, for dere vet at strevet deres ikke er forgjeves i Herren.