Og jeg, brødre, da jeg kom til dere, kom ikke med dyktige ord eller visdom for å forkynne Guds vitnesbyrd.

For jeg bestemte meg for å ikke vite noe blant dere, bortsett fra Jesus Kristus, og ham korsfestet.

Og jeg var hos dere i svakhet, frykt og mye skjelving.

Min tale og min forkynnelse var ikke med overbevisende ord av menneskelig visdom, men med bevis i Ånden og kraften,

for at deres tro ikke skulle være basert på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Vi taler visdom blant de modne; men ikke en visdom fra denne verden, heller ikke fra denne verdens herskere, som forsvinner.

Vi taler Guds visdom i mysterium, den skjulte visdom som Gud forutbestemte før tidsaldrene til vår herlighet.

Ingen av denne verdens herskere har forstått den; hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.

Men som det står skrevet: Det øye ikke så, og øre ikke hørte, og det som ikke oppstod i menneskets hjerte, det har Gud forberedt for dem som elsker ham.

Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd, for Ånden ransaker alt, også Guds dypheter.

For hvem kjenner menneskets ting, bortsett fra menneskets egen ånd innen ham? Slik kjenner ingen Guds ting, bortsett fra Guds Ånd.

Vi har ikke mottatt verdens ånd, men Ånden som er fra Gud, for at vi skal vite hva som er gitt oss av Gud.

Dette taler vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men i ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.

Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til, for det er dårskap for ham; og han kan ikke forstå det, fordi det må bedømmes åndelig.

Men det åndelige mennesket bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.

For hvem har kjent Herrens sinn, så han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.