Verse 1
Det blir sagt at det finnes umoral blant dere, og en slik umoral som ikke engang blir nevnt blant folkene, nemlig at en mann har sin fars kone.
Verse 2
Og dere er oppblåste av stolthet, og har ikke heller sørget, slik at den som har gjort dette, kunne blitt fjernet fra dere.
Verse 3
For jeg selv, fraværende i kroppen, men nærværende i ånden, har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
Verse 4
I vår Herre Jesu Kristi navn, når dere er samlet sammen med min ånd, og med kraften fra vår Herre Jesus Kristus,
Verse 5
skal dere overgi en slik mann til Satan til kjødets ødeleggelse, slik at hans ånd kan bli frelst på Herrens Jesu dag.
Verse 6
Deres skryting er ikke bra. Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
Verse 7
Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig, som dere er usyrede. For vårt påskelam, Kristus, er ofret for oss.
Verse 8
La oss derfor feire høytiden, ikke med gammel surdeig, ikke heller med ondskapens og ugudelighetens surdeig, men med usyret brød av oppriktighet og sannhet.
Verse 9
Jeg skrev til dere i brevet at dere ikke skal omgås med usedelige mennesker.
Verse 10
Ikke generelt med denne verdens umoralske mennesker, eller de grådige, eller ransmenn, eller avgudsdyrkere, for da måtte dere gå ut av verden.
Verse 11
Men nå skriver jeg til dere at dere ikke skal omgås en som kalles en bror, hvis han er en usedelig, eller grådig, eller avgudsdyrker, eller en som taler ondt, eller en drukkenbolt, eller en ransmann, ikke engang spise med en slik.
Verse 12
For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem innenfor dere dømmer?
Verse 13
Men utenforstående dømmer Gud. Fjern den onde personen fra dere selv.